Hvert år rammes titusenvis av nordmenn av kreft, og 174.000 personer lever med sykdommen. Mange av tilfellene kunne antageligvis vært unngått hvis bare flere hadde trent.
Brystkreft og tykktarmskreft er to av de vanligste krefttypene i Norge, og nå viser ny, norsk forskning at trening kan beskytte mot flere tusen slike krefttilfeller årlig.
- Les også:
Hvert fjerde krefttilfelle
Gro Falkener Bertheussen er overlege, PhD ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved St Olavs Hospital, og universitetslektor ved Institutt for nevromedisin ved NTNU.
Foto: Privat
Det sier overlege, PhD Gro Falkenér Bertheussen ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved St Olavs Hospital. Hun har forsket på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse, både generelt i befolkning og hos kreftoverlevere, og mener at flere bør tenke på de helsemessige konsekvensene av å være i fysisk aktivitet.
– Risikofaktorer for å utvikle kreft er både genetiske, miljøbetingede og livsstilsbetingede. Risikoen øker med økt overvekt og inaktivitet ved noen kreftformer, slik som tykktarms- og brystkreft. Ved å bedre livsstilen kan flere unngå å få kreft i Norge i dag.
Foreløpig er det bare sammenhengen mellom fysisk aktivitet og tykktarm- og brystkreft som er bevist, men mye tyder på at trening kan forebygge andre typer kreft, som livmor-, prostata-, lunge- og eggstokkreft.
- Les også:
En halvtime hver dag
Bertheussen sier at det er en såkalt dose-respons-sammenheng mellom fysisk aktivitet og kreft, slik at økt fysisk aktivitet sammenfaller med økt forebygging av kreft, iallfall gjelder det for tykktarm- og brystkreft.
– Du bør trene til du blir svett og andpusten, og minst 150 minutter hver uke (30 minutter hver ukedag) for å få best effekt av treningen.
- Les også:
Fysisk aktivitet vil kunne redusere overvekt og dermed redusere produksjonen av østrogen, noe som senker risikoen for brystkreft. For tykktarmskreft mener man at fysisk aktivitet fremmer gunstige forhold i tarmen og øker tarmmotorikken, noe som beskytter mot å få tykktarmskreft.
Bertheussen understreker likevel at det også kan være arvelige komponenter ved utvikling av kreft, slik at man aldri kan beskytte seg helt. I forskningen ønsker man derfor å studere om fysisk aktivitet kan utsette tidspunktet for når kreften debuterer.
- Les også:
Hjelper også kreftoverlevere
Også de som har overlevd en kreftbehandling har godt av fysisk aktivitet, ved at de får bedre fysikk og bedre hjerte-lungefunksjon. Foreløpig vet man ikke om det å være aktiv også forebygger tilbakefall, men Bertheussen og forskere ved St. Olavs Hospital ønsker å undersøke sammenhengen nærmere.
– På sikt håper vi blant annet å finne ut om fysisk aktivitet hindrer tilbakefall og død hos dem som har fått en brystkreftdiagnose, sier hun om studien.
Les også:
Bare én av fem trener nok
Ifølge Gunnar Breivik trener bare én av fem så mye som de bør.
Foto: Karina Jørgensen / NRKSelv om en halvtimes trening ikke virker som et uoppnåelig mål, så er det mange i befolkningen som ikke trener nok, sier Gunnar Breivik ved Norges idrettshøgskole.
– Ulike studier viser litt ulike aktivitetsnivå, men det er nok bare én av fem som trener en halvtime daglig, fem dager i uken, sier han.
Ifølge Breivik har den gjennomsnittlige treningsmengden i befolkningen økt de siste årene, men både treningsmengden og økningen er skjevt fordelt.
– Den største økningen har skjedd i den delen av befolkningen med høyest utdannelse, høyest inntekt og best utdannede foreldre. For ti år siden var forskjellen mellom de ulike gruppene ganske liten, mens i dag ser vi at de best bemidlede trener mye mer enn andre.
- Les også:
