I de fleste dagligvarebutikker får man kjøpt både blåbærjuice, blåbærsyltetøy eller blåbær løst i plastkurver.
Men disse produktene blir ikke laget med norske bær. Årsaken er at det i Norge ikke finnes noen produsenter som dyrker blåbær.
Dermed er det importerte blåbær, som fra for eksempel Canada og Polen, som brukes i norsk saft- og syltetøyproduksjon.
Dette til tross for at de norske skogsblåbærene også er sunnere enn de amerikanske hageblåbærene.
- Les også: Norske blåbær er truet
Nå har forskere undersøkt om det er mulig å dyrke norske blåbær til industrielt formål i Norge.
I fire år har Arnfinn Nes og hans kollegaer sett på blåbærets vekstgrunnlag i skogsområder i Hedmark, Nord-Trøndelag og Bardu.
– Vi var interessert i å se om vår skogsblåbær kunne kultiveres på samme måte som det kanadiske blåbæret. Der har det allerede vært en næring i femti, seksti år, forteller Nes.
I Canada ryddes skogen for stubber og stein. Deretter lar man blåbærene vokse fritt, og etter fem til sju år er hele arealet dekket med bær.
Når planten har etablert seg, kutter de plantene sent på høsten.
År to etter kuttingen kommer det mye bær, og da kan bærene høstes maskinelt.
– I Norge er imidlertid skogsterrenget ofte ulendt og steinete, og vår blåbærplante viser seg å være mindre vekstkraftig enn den kanadiske. Vi tror derfor ikke at vi kan kopiere den kanadiske dyrkingsmåten, sier Nes.
Blåbær etablerer seg godt i dyrket jord
Det viser seg dog at blåbærene vokser og etablerer seg godt i dyrket jord. Nes mener derfor at det finnes et stort potensial for blåbærdyrking i Norge.
– Det gjenstår bare å vite hvor de bør dyrkes. Det tar jo flere år før det blir særlig salgbare avlinger ut av det. Men klimamessig er blåbæret ypperlig tilpasset norske forhold, sier Nes.
I Sverige er det en del høsting av blåbær allerede.
– Man bør satse mer på blåbærdyrking her til lands. Det er jo en flott vare som vokser i skogen vår, men som i liten grad er blitt utnyttet, mener forskeren.
Økt satsning på bærproduksjon
Informasjonssjef i Opplysningskontoret for frukt og kjøtt, Britt Kåsin er positiv til tanken om industriell dyrking av blåbær i Norge.
– Vi ser nemlig at nordmenn spiser stadig mindre blåbær fra norske skoger. Samtidig kjøpes det mer og mer importert bær, sier hun.
Kåsin forteller videre at det har blitt gjort forsøk på blåbærdyrking i Norge, men satsningen var kortvarig.
Som et ledd i å få gode markedsmuligheter for småprodusenter i frukt og bær, gis denne sektoren nå økte ressurser.
Det viser siste stortingsmelding fra Landbruks- og matdepartementet.
– Den siste landbruksmeldingen sier at vi skal øke produksjonen av norske varer, deriblant frukt, bær og grønnsaker slik at vi blir mer selvforsynte. Ikke minst av bær, sier Kåsin.
Det vil også drøftes om blåbær er et satsningsområde.
– Flere bærprodusenter går nå sammen og ser hvilket grunnlag de har for å utvide produksjonen sin, sier informasjonssjefen.
Utfordringen blir imidlertid å få en stor nok produksjon som lønner seg.
– Å ha jord og kunnskap er jo ikke nok, man må også ha et økonomisk grunnlag, sier Kåsin.