Rot med påskerutene

April 2012: Mange busspassasjerer fikk ikke betalt for reisen sin 2. april. Kortleserne hadde ikke fått med seg at påskerutene var innført, og dermed sluttet systemet å virke.

Kortleserne virker ikke

Mars 2012: Forbrukerrådet mottar flere henvendelser fra passasjerer som har fått bot på 900 kroner selv om de har kjøpt billett. De har prøvd å validere billetten på kortlesere som ikke virker. I et møte med Ruter krever Forbrukerrådet at denne typen bøtelegging må ta slutt.

– Ruter har ansvar for å sørge for at utstyret deres fungerer. Det er urimelig å holde kundene skyldig til det motsatte er bevist. Det strider mot vanlig rettspraksis, og er en ydmykelse mot folk som har prøvd å få en gyldig billett, sier fagdirektør Anne Rygg i Forbrukerrådet.

Systemet henger

Desember 2011: Mange reisende må smøre seg med tålmodighet når de skal kjøpe kollektivbillett på Narvesen-kiosker i Oslo. Det kan ta inntil seks minutter å få skrevet ut en billett hvis datasystemet stopper opp.

Det er spesielt om ettermiddagen i forbindelse med stor trafikk, at hele systemet har en tendens til å henge seg opp.

Dropper felles kort

Mars 2011: Flexus-kortet er snart historie. Ruter og NSB gir opp tanken om ett felles billettkort, og satser i stedet på hver sine kort med ny teknologi. Prislappen for hele prosjektet har passert 600 millioner kroner.

Kort slutter å virke

Oktober 2010: Flexus-kortene har ligget på lager i over sju år, og flere kunder er frustrerte fordi kortene blir ubrukelige. Forhandlere vurderer om de skal slutte å selge dem. Ifølge Ruter er det under 10 prosent av flere hundre tusen kort som ikke virker.

Sperringene står for fall

September 2010: Alt tyder på at de nye sperringene på T-banestasjonene i Oslo aldri vil bli brukt. Fem år etter at de ble installert, har sperrene allerede utspilt sin rolle. Ruter-sjefen mener sperringene aldri burde vært montert.

Fritt fram for sniking

September 2010: Kontrollørene har bare to kortlesere på deling i hele Oslo. Dermed er det nesten fritt fram for å snike når man reiser med Flexus-billett i hovedstaden.

De to kortleserne er dessuten trege, og har dårlig batterikapasitet. – Rett og slett pinlig, mener klubbleder på T-banen.

Ruter returnerer 75 kortleserterminaler til produsenten, fordi utstyret er ubrukelig og fordi maskinene var så tunge at kontrollørene ikke klarte å bære dem med seg.

Straffes for dårlig tilbud

Mai 2010: Etter at det ble slutt på salget av klippekort ombord i busser og trikker, må passasjerer betale 15 kroner ekstra ombord også når de ikke har en reell mulighet til å kjøpe billett på forhånd. Urimelig, mener Forbrukerrådet.

– Når man kutter ut tilbud et sted, bør man sørge for at tilsvarende tilbud finnes et annet sted, mener rådgiver Bjørnar Eilertsen i Forbrukerrådet.

Senere på året sa samferdselsministeren nei til at Ruter fortsetter denne praksisen.

Nølende start

Juli 2009: Overgangen fra papir til elektroniske billetter er i gang, men Ruter tør ennå ikke sette en dato for full oppstart. 24.000 Akershus-kunder har tatt i bruk Flexus, men ingen vil love når Oslo og resten av Akershus også kan få den elektroniske billetten.

Vurderer å droppe hele systemet

September 2008: Planene om et felles elektronisk billettsystem for kollektivtrafikken i Akershus og Oslo kan bli skrinlagt. Prosjektet startet 25 år tidligere, og har hittil kostet mer enn en halv milliard kroner.

Skandalen skal granskes

August 2008: Automatene har stått klare til bruk i tre år, og prislappen har passert 300 millioner kroner. Kommunerevisjonen i Oslo starter full granskning av skandalen. Forsinkelsene og pengebruken kan føre til at prosjektet legges ned, men ledelsen håper på oppstart 17. oktober 2008.

Nok en utsettelse

Desember 2007: De nye billettautomatene skulle vært tatt i bruk fra 1. januar 2008, men blir utsatt nok en gang. Tidligere var februar 2006 antydet som mulig oppstart. Nå er den utsatt til sommeren.

Forsinkelsene starter

Desember 2005: Billettsystemet blir forsinket. Det skulle vært i drift fra 2004, og ble først utsatt til oktober 2005.

Sporveien, NSB og SL har i utgangspunktet hver sin leverandør av billettautomater, ulike takstsystemer og ulike overgangsregler, og det har vist seg vanskelig å få systemene til å snakke sammen.

Oppstarten forskyves til 2006. Nye billettautomater og sperringer er allerede på plass på T-banestasjonene. Oslo Sporveier alene har så langt brukt 230 millioner kroner på det nye systemet.

LES OGSÅ:

• Kan bli rushtidsavgift på bussen
• Ruter liker ikke sedler

Vi er nærmere målet nå, sier Ruters informasjonssjef Gry Isberg.

Ruter

– Det går bedre nå

– Vi i Ruter arvet systemene og problemene fra den gamle organisasjonen. Vi kunne rett og slett ikke kaste alt av utstyr på søppeldynga, vi måtte ta tak i problemene og løse dem, sier Ruters informasjonssjef Gry Isberg til NRK.no.

– Derfor er det hyggelig å se at det går så bra som det gjør nå, legger hun til.

– Vi har gjort noen grep som har vært svært fruktbare, deriblant å etablere og implementere hele driften av elektronisk billettsystem med operasjonssentral, drift og utvikling, i Ruter. Vi har gjort mye de siste årene, og mer skal gjøres framover.

– Når tror dere at dere slipper å slite med disse problemene arvet fra den gamle organisasjonen?

– Vi er mye nærmere målet nå enn vi har vært noensinne tidligere. Vi har fortsatt noe gammelt utstyr ute, som for eksempel forrige generasjons kortlesere bestilt for 10 år siden.

– Det er heller ikke alt utstyret som er online. Nå er vi nærmere målet, og for eksempel de nye kortleserne som representerer det ypperste innen siste generasjons funksjonalitet ligger milevis foran de ti år gamle kortleserne når det gjelder brukervennlighet for kunden, sier Isberg.

Hun forteller at antall henvendelser til kundesenteret i fjor var 8500 færre sammenliknet med 2010.

– Vi ser altså en gledelig nedgang, noe vi mener skyldes at kundene kjenner reisekortet bedre, og er flinkere og tryggere på hvordan elektronisk reisekort og billetter brukes, sier Gry Isberg.

• LES OGSÅ: – Rushtidsavgift på buss dårlig idé