Disse invaderer norsk natur

Hopp til innhold

Den norske importen av hageplanter og vekster til grøntanlegg er større enn noen gang.

Norske hageeiere har stor kjøpekraft, og hagesentrene gjør god butikk på planter fra andre europeiske land. Utvalget er omfattende, og prisene ofte lave.

Med de fleste av disse plantene følger det med jord. Og jorda inneholder blindpassasjerer som insekter, edderkoppdyr, snegler, sopp, bakterier og virus.

LES OGSÅ: Slik beskjærer du treet

Lite kontroll

Faren er at blindpassasjerene også sprer seg i norsk natur, der fremmede plantesykdommer er i ferd med å etablere seg. Dette kan blant annet true de norske blåbærene.

I vekstsesongen krysser flere tonn plantejord den norske grensa på denne måten. Men mesteparten er ikke kontrollert for innhold av uønskede organismer og sykdommer.

– Dette er et alvorlig og økende problem. I verste fall kan resultatet bli at uønskede organismer etablerer seg i norsk natur, og at hager blir ødelagt. Vi har allerede registrert flere slike tilfeller, sier forsker og insektekspert May-Guri Sæthre i Bioforsk til NRK.no.

Hun mener det norske regelverket har et stort svart hull som gjør at ingen tar ansvar for skikkelig kontroll. Selv tar hun til orde for importforbud av de mest utsatte plantene med jord på.

LES OGSÅ: Våryr i hagen

Truer biologisk mangfold

Harlekinmarihøna er ett eksempel på en fremmed dyreart som nå sprer seg i Norge, og som kan få store konsekvenser for det biologiske mangfoldet her i landet.

– Harlekinmarihøne har potensial til å utkonkurrere de 50 andre marihøne-artene som hører naturlig til i Norge, forteller Sæthre.

Dette smådyret dukket først opp i Oslo og rundt Oslofjorden, seinere også på Vestlandet, i Trøndelag og Nordland.

– Vi er ganske sikre på at marihøna kom inn i landet med importerte planter som folk kjøper på hagesentrene, sier Biforsk-eksperten.

– I likhet med tilsvarende biller spiser også harlekinmarihøna bladlus, og er sånn sett nyttig for plantelivet.

– Men over tid vil den sannsynligvis fortrenge de naturlige marihønene fordi den vinner kampen om matfatet. Dette er en trussel mot det biologiske mangfoldet. Vi vet lite om hva dette kan medføre på lengre sikt, forteller Sæthre.

Klikk her for å se et kart over registrerte funn av harlekinmarihøne i Norge.

Brunsneglen ble importert

Forskerne tror at også den fryktede brunsneglen kom til Norge på den samme måten.

– Vi har ikke bevis for dette, men den raske spredningen tyder på at det er veldig sannsynlig, sier May-Guri Sæthre.

– Allerede i 2006 viste en undersøkelse hos Bioforsk at mange arter uønskede blindpassasjerer som vi tidligere ikke visste om, sannsynligvis har etablert seg i norsk natur allerede. Virkningen av noen av dem vet vi ganske lite om. Dette er bekymringsfullt, legger hun til.

Norske forskere har i flere år slått alarm, men uten stor respons fra myndighetene.

– Kontrollen av importerte matvekster er meget streng i Norge, men det er store mangler i kontrollen av planteimport til privatmarkedet, sier Sæthre.

Hun mener salget fra hagesentrene er hovedproblemet, spesielt i den delen av bransjen som ikke har egen kontroll men som bare tar inn planter i store mengder og selger dem videre fortest mulig.

Import til planteskoler og til veivesenets grøntrabatter og andre offentlige anlegg kan også være betenkelig, men Sæthre mener at de fleste planteskolene kjenner problemet og tar sine forholdsregler. Det er verre med plantesentre der de ansatte ikke er fagfolk.

LES OGSÅ: Ta knekken på iberiasneglen!

– Ta en kikk i potta

Alle planter som importeres til Norge skal ha et sunnhetssertifikat.

– Men sertifikatet omfatter bare skadelige organismer som allerede står på forbudslistene. Mange av de betenkelige blindpassasjerene er ikke inkludert der, forteller Sæthre.

– Hva kan forbrukerne selv gjøre?

– Før man kjøper planter i potte, bør man i hvert fall ta av potta og sjekke at røttene er friske og at man ikke ser egg fra snegler. Finner man egg bør man varsle betjeningen slik at planten ikke blir solgt, sier Sæthre.

Hun forteller at brun rotmasse uten friske skudd ikke nødvendigvis betyr at planten er syk, men at det kan tyde på larver av rotsnutebiller. Disse billene sprer seg nå med stor fart i hele Europa.

– Tidligere var salget av planter med rotsnutebiller forbudt. Nå er det blitt så mange av dem at man har gitt opp. Slike planter selges nå helt fritt. Dette er tragisk, fordi billene er vanskelige å bekjempe, sier May-Guri Sæthre.

Insekteksperten mener at norske myndigheter nå må avgjøre om landegrensene skal være åpne eller ikke for fri import av planter med jord.

– Hvis ikke kontroll og regulering blir mye strengere, må vi være forberedt på at konsekvensene kan bli store, og ikke bli overrasket etterpå, sier Sæthre.