Professor Fred Schroyen og hans kolleger er overrasket over funnene om at lykkelige mennesker

Foto: NHH

Det sier professor ved Norges Handelshøyskole, Fred Schroyen, til NRK.no. Sammen med kollega Karl Ove Aarbu har han skrevet en rapport basert på nye analyser av en studie av 1500 personer fra 2006.

Analysene viser at en humørbevaringseffekt («mood preservation») trumfer en forvrengt oppfatningseffekt («distorted perception»).

Den førstnevnte gjør at man tar mindre risiko fordi man har det bra og ønsker å bli værende der man er i livet. Er man preget av den siste regner man derimot med at alt går bra uansett - og er villig til å ta større sjanser.

Les også:

• - Ikke lykkelig av å være rik
• Betal kontant - bli lykkelig

Bortsett fra...

Resultatene ser riktignok litt annerledes ut for de som er aller lykkeligst - altså de som krysset av på høyest mulig skår på hvor fornøyde de var med livene sine.

– Disse viste seg å være såpass optimistisk grunnet sin lykke at de var villig til å ta mer risiko enn de mer normalt lykkelige, sier Schroyen.

Ett av spørsmålene for å evaluere deltakernes innstilling til risiko var om de, i valget mellom to nye jobber, ville valgt en veldig sikker jobb med helt samme lønn som de allerede hadde - eller en stilling som med 50 prosent sannsynlighet ville lønnes dobbelt så mye som dagens, men der det også var 50 prosent sjanse for at lønnen ville reduseres med en tredjedel.

– De som valgte det siste var altså enten ikke veldig lykkelige fra før eller de aller lykkeligste blant respondentene.

Les også: Slik blir du lykkelig på jobb

Kvinner og menn

Som når det gjelder mange andre ting, viste det seg også å være en forskjell på kvinners og menn forhold til risiko.

– Kvinnene i undersøkelsen var litt mer redd for risiko enn det mennene var, sier Fred Schroyen.

Det samsvarer også med funn gjort i andre land, ifølge Schroyen, som mener forklaringen kan være å finne i genene våre.

– Det kan være noe som henger igjen fra tidligere tider, sier han.

Forskerne fant også at holdning til risiko påvirker sannsynligheten til å ha en lederstilling.

– Sånn sett kan forskjell i risikoaversjon gi en del av forklaringen på hvorfor vi treffer færre kvinner enn menn i lederstillinger, sier Schroyen, men legger til at det antakelig bare er endel av forklaringen.

Les også: Iskrem gjør deg lykkelig

Amerikanerne mer redde

Det er store forskjeller innad i Norge - og også mellom land. Sånn i det store og hele er ikke nordmenn veldig glade i risiko, ifølge forskerne, men amerikanerne har enda høyere terskel for å ta en sjanse.

– At Norge er en en solid velferdsstat med et sjenerøst sikkerhetsnett, kan være årsaken til at nordmenn har mindre imot risiko enn amerikanere, tror Schroyen.

Mens nordmenn ifølge undersøkelsen har en risikoaversjon (redsel for risiko) på fire, blir tallet målt til åtte for amerkanerne. Skalaen starter på null, for personer som er fullstendig blottet for redsel for risiko.

Det er verdt å nevne at undersøkelsen ble foretatt før finanskrisen, selv om resultatene er revidert på nytt nå. Schroyen og Aarbu skal derfor foreta en liknende analyse med data samlet inn i 2011 for å se om krisen har forårsaket en endring i holdning.