Britiske mødre gir opp ammingen langt tidligere enn norske kvinner. I en ny undersøkelse oppgir mødrene uro hos barna som en årsakene til at de sluttet å amme.
– Det er barnets måte å kommunisere på, sier Dr Ken Ong, leder for forskergruppen ved The Medical Research Council i Storbrittania.
De fleste britiske mødre prøver å amme, men etter noen måneder synker antallet til en tredjedel.
- Les også:
Realistiske forventninger
Ekspertene fant at hvis foreldrene hadde hatt mer realistiske forventninger til amming, ville flere ha fortsatt ammingen til tross for mye gråt hos barnet.
Forskerne forteller at utilpassheten til babyene bare er en måte å ytre sine behov til mor og omverdenen på, og at det ikke er noen grunn til å slå alarm.
Den vanligste årsaken til at britiske kvinner gir opp ammingen, er at de føler at barnet ikke blir fornøyd og virker utilpass. Mødrene oppfatter signalene fra barnet som så alvorlig at de gir opp ammingen, og går over til morsmelkerstatning i stedet.
- Les også:
En annen ammekultur
I Norge har det vært mye fokus på amming. Amming og ammeteknikk er noe av det viktigste nybakte foreldre blir informert om ved landets føde- og barselsavdelinger.
Ved Nasjonalt kompetansesenter for amming mener de at viktigheten av å se barnets behov, er det viktigste.
– I et land som Norge, hvor en etablert ammekultur er tilstede, løfter mor barnet opp og legger det til brystet gjerne før det blir sultent. Dette fordi hun da gjerne kjenner igjen signalene fra barnet, sier leder ved Nasjonalt kompetansesenter for amming, Anne Bærug til NRK.no.
Hun forteller at det å tolke barnets signaler er noe av det viktigste man kan gjøre for å unngå at barnet gråter.
– Er man redd for at barnet ikke får i seg nok næring, eller øker nok i vekt, kan barnet veies ved nærmeste helsestasjon for sikkerhets skyld, sier Bærug.
Videre forteller hun at det er slik at morsmelkerstatning gjerne legger seg «som en klump i magen» og at barnet holder seg lenger mett. Dette fører til at babyen oppleves roligere.
– Morsmelk fordøyes lettere, og det er ikke så lenge mellom hver gang mor må legge barnet til brystet, sier Bærug.
Hun understreker at det å se og tolke barnets signaler, er det viktigste for en vellykket amming og dens store glede og helsebringende effekt.
Les også:
Får for mye
– Barn som får flaske kan virke mer rolig, men forskning sier at disse barna kan ha fått for mye mat, og at de legger på seg for mye, for fort, sier den ledende forskeren i studien, Dr Ken Ong.
Funnene i den britiske undersøkelsen viser at dette kan sammenlignes med andre faser i livet, hvor følelsen av å ha spist for mye ikke er særlig behagelig.
- Les også:
Mer temperament
I studien spurte forskerne mer enn 300 mødre om de kunne kommentere temperamentet til t barnet sitt, og gi beskjed om de brukte flaske eller fikk bryst.
I alt ble 137 spedbarn matet med kun brystmelk, 88 bare med flaske og 91 ble gitt en blanding av begge deler.
Det viste seg at barna som fikk brystmelk, og kun det, hadde en tendens til å være mer utfordrende temperamentsmessig, og gråt mer enn barna som kun fikk flaske.
- Les også:
Bruk tid
Rosie Dodds, ved the National Childbirth Trust, forteller at de nye observasjonene var viktige for foreldrene.
– Mødrene og barna deres opplever det å amme som for krevende og stressende i samfunnet hvor flaskemating er blitt en norm, og hvor amming ikke lenger er noe som nybakte mødre gjør, eller er kjent med, sier Dodds.
Hun mener det kunne vært interessant med en sammenligning med land hvor nesten alle barna får brystmelk.
– Vi hører ofte kvinner si at når både de og barna deres får grepet på det, går det veldig fint og er meget enkelt, avslutter hun.
