Hopp til innhold

Hver femte går alene til skolen

Halvparten av norske skolebarn går til skolen. Og hver femte av dem går alene, selv om svært mange foreldre mener skoleveien ikke er trygg nok til at det er forsvarlig.

Farlig skolevei (Illustrasjonsfoto)

Barna til 38 prosent av småbarnsforeldrene har opplevd trafikkfarlige situasjoner på skoleveien, viser en ny spørreundersøkelse. (Illustrasjonsfoto)

Foto: Terje Bendiksby / Scanpix

Mange barn fraktes også i skolebusser uten sikkerhetsseler, viser en spørreundersøkelse NAF har gjennomført i samarbeid med NRK.

Resultatene viser at barn på skolevei er et tema som gir grunn til bekymring.

Hele 38 prosent av småbarnsforeldrene svarer at barna deres har opplevd trafikkfarlige situasjoner på skoleveien. Tallet er litt høyere i byene enn på landsbygda, men fordeler seg ganske likt mellom klassetrinnene.

Like mange foreldre mener at skoleveien ikke er trygg nok til at det er forsvarlig å slippe barna løs på egen hånd.

Går alene fra første klassetrinn

Selv om mange er bekymret for sikkerheten, og selv om mange barn har vært utsatt for betenkelige situasjoner, mener likevel én av fem foreldre at det er forsvarlig å la barn i det første klassetrinnet gå alene til skolen.

– Dette er overraskende. Vi anbefaler at så små barn følges av andre på skoleveien, sier NAFs kommunikasjonssjef Inger Elisabeth Sagedal i en kommentar til NRK.no.

Inger Elisabeth Sagedal

NAF anbefaler at så mange barn som mulig går til skolen. Men det må skje i organiserte former, sier kommunikasjonssjef Inger Elisabeth Sagedal.

Foto: Erik Norrud/NAF

– De minste skolebarna har ikke god nok bevissthet om fart og forholdet til biler i trafikken, legger hun til.

Undersøkelsen viser også at nesten 30 prosent av norske skolebarn blir kjørt i bil fram og tilbake til undervisningen.

Uten sikring i bussen

Ytterligere 15 prosent reiser med skolebuss, men hver tredje av disse bussene har ikke sikkerhetsseler til barna.

Det er ikke påbudt med sikkerhetsbelter i norske skolebusser. Men hvis bussene har belter, er passasjerene pålagt å bruke dem.

– Derfor bør fylkeskommunene innføre krav om belter i skolebussen når de ber om anbud på slik transport. Vår undersøkelse bekrefter at mange av de norske skolebussene er gamle kjøretøy uten slikt sikkerhetsutstyr. Det er ikke bra, mener Sagedal.

Mødre i tidsnød

Det er kanskje ikke så overraskende at skoletransport i bil er mer vanlig på landsbygda enn i byene (henholdsvis 30 og 19 prosent).

Men mens mødrene legger størst vekt på tidsnød og komfort når de begrunner hvorfor de kjører barna i egen bil, er trygghet den viktigste årsaken til at fedre tar rattet fatt på skoleveien:

Hvorfor kjører du barna til skolen?

Hva er hovedårsaken til at barnet blir kjørt til skolen?

Begrunnelse:

Mann

Kvinne

Totalt

Spare tid

9,8 %

23,7 %

17,5 %

Tryggere enn å gå

41,0 %

28,9 %

34,3 %

Mest behagelig

3,3 %

10,5 %

7,3 %

Andre årsaker eller vet ikke

45,9 %

36,8 %

40,9 %

Totalt

100 %

100 %

100 %

– Idéelt sett er det en dårlig løsning å bile barna til skolen, sier Inger Elisabeth Sagedal. NAF mener flest mulig bør gå til skolen, men at det bør skje i kontrollerte former sammen med voksne.

– Vi forstår at mange foreldre ikke har andre muligheter enn å bruke bilen. Men jo flere som gjør dette, jo mer utrygghet blir det på skoleveien. Selv om man sikrer sitt eget barn ved å bruke bilen, skaper man samtidig mer usikkerhet for andre, sier hun.

Sagedal tror kvinner med barn opplever et enda sterkere tidspress enn menn. Derfor er hun ikke overrasket over at morgenstress er et viktigere argument for kvinner enn for menn når de velger bil til skoleskyssen.

På skoleveien

Svært få norske barn går i organiserte grupper til skolen.

Foto: Inger Elisabeth Sagedal / NAF

LES OGSÅ:

Nesten ingen går i følgegrupper

Drøyt halvparten av foreldrene i spørreundersøkelsen svarer at de mener skoleveien er trygg nok.

Og halvparten av norske barn går altså til skolen. Hver femte av dem går alene, 60 prosent går sammen med andre barn, og 14 prosent går ifølge med voksne.

Men bare 3,6 prosent av de som tar beina fatt, går sammen med andre i såkalte følgegrupper. Dessuten er slike grupper mer vanlige i byene enn i grisgrendte strøk.

– Det er overraskende få barn som går sammen i følgegrupper. Både vi og Trygg Trafikk har lenge satt fokus på tryggheten i slike grupper. Når voksne følger barna på denne måten, lærer de små om trafikkultur og sikkerhet på en langt bedre måte enn om barna går sammen uten voksne, sier Sagedal.

Hun legger til at organiserte følgegrupper også har en sosial side. – De voksne kan lage turnusordninger som gjør at ikke alle må stille opp hver dag. Dessuten er det hyggelig med slike grupper, sier hun.

Her er noen andre resultater fra spørreundersøkelsen:

  • 5 prosent barna bruker ikke refleks når de går til skolen i mørket.
  • 22 prosent får assistanse av skolepatrulje på skoleveien.
  • Hver tredje norske elev har en skolevei som er mellom 500 meter og én kilometer lang.
  • 23 prosent bor mer enn to kilometer unna skolen, mens omtrent 20 prosent må tilbakelegge en kort strekning på under 500 meter.

Sjåførens dilemma

Undersøkelsen viser også at 37 prosent av foreldrene til barn som går til skolen, mener at barna deres utsettes for risiko fra andre foreldres bilkjøring.

Samtidig svarer hele 86 prosent at de selv kjører mer forsiktig i nærheten av barneskoler.

– Dette viser noe av dilemmaet. Alle ser hvor mange utrygge situasjoner som oppstår på skoleveien når barn og bil møtes. Og alle sjåførene prøver å ikke være en del av denne konflikten, men det er nesten ikke mulig.

– Rygging og snuing med barn rundt seg er en dårlig kombinasjon. Det tryggeste er å bruke beina, da skaper du ikke utrygghet, sier NAFs Inger Elisabeth Sagedal.

Hun håper resultatene av spørreundersøkelsen kan bli en påminnelse i planleggingen av nye skolebygg og utvidelsen av gamle.

– Nå bør det settes fart på byggingen av p-plasser ved skolene som er store nok til at det ikke blir trengsel og kaos. Bedre oppmerking er også viktig for å skille skolebarn og biler, mener Sagedal.

Spørreundersøkelsen er gjennomført i november og desember av InFact AS. Den omfatter et landsrepresentativt utvalg på 503 foreldre med barn i 1. - 3. klassetrinn.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)