Hvorfor har eiendomsappen fra DNB Nor tilgang til mobiltelefonens kalender og kontaktpersoner? Og hvorfor kan 7-Elevens app se numrene du ringer til?
Informasjonen til de som bruker mobilapplikasjoner (apper) er ikke god nok, mener Datatilsynet.
Svært mange av tjenestene informerer dårlig om hvilke personlige opplysninger appene samler inn fra telefonen, hvordan dataene oppbevares og hva formålet er.
Ikke oppmuntrende
Datatilsynet har nå undersøkt hvordan 40 populære apper henter ut personopplysninger fra smarttelefoner, og hvem som har ansvaret for å sikre at opplysningene ikke blir misbrukt. Resultatet er ikke oppmuntrende.
En app er et lite dataprogram man kan laste ned til mobiltelefonen. Stadig flere nordmenn bruker noen av de flere hundre tusen app'ene som allerede er tilgjengelige.
Og antallet øker. Mobilappene er populære fordi de er nyttige, enkle i bruk, morsomme og billige (eller gratis).
LES OGSÅ:
Uklart personvern
Av 20 tilfeldig valgte norske apper, er det bare én (Trafikanten) som ifølge Datatilsynet gir en viss informasjon om personvernet.
Likevel er det uklart hvem som egentlig har ansvaret for å behandle de dataene som Trafikantens applikasjon samler inn.
De andre norske appene får tommelen ned fordi de ikke informerer tilstrekkelig om hva som faktisk skjer med opplysningene de henter inn.
LES OGSÅ:
- Aner ikke
Datatilsynet har ikke sjekket hvordan de som står bak appene håndterer opplysningene, og om dataene eventuelt blir videformidlet til andre aktører som for eksempel reklameselskaper og analysebyråer.
Atle Årnes, senioringeniør i Datatilsynet
Foto: Tor Risberg / NRK- Ved å laste ned en app, godtar man ofte at ukjente får tilgang på personopplysninger uten å ane hva dette egentlig innbærer. Man må rett og slett ha tillit til noen man ikke vet hvem er, sier senioringeniør Atle Årnes i Datatilsynet til NRK.no.
- Svært mange apper gir ingen tilfredsstillende forklaring på hva som egentlig skjer med dataene man gir fra seg, sier han.
Datatilsyner kritiserer at app'ene ikke bruker mulighetene til å informere verken i App Store eller Android Market, i selve appen eller på applikasjonens hjemmeside
Årnes understreker at det ikke nødvendigvis betyr at dataene blir misbrukt. - Men telefonens eier har nesten ingen rettigheter når de som står bak appen er anonyme eller ikke informerer om hva brukerne egentlig godtar når man laster den ned, sier han.
Vanskelig å kreve innsyn
De fleste apper legger ikke skjul på hvilke opplysninger de henter fra telefonen. Men gir ikke mer informasjon enn det.
- Dermed blir det vanskelig for forbrukerne å kreve innsyn, slik de har lovfestet rett til, sier Atle Årnes.
Ifølge den norske personopplysningsloven skal det ikke lagres flere opplysninger enn nødvendig. Og dataene skal slettes når de ikke lenger er nødvendige for tjenesten.
- Men å kreve dette er ikke lett når man ikke engang vet hvem som håndterer dataene, sier Årnes.
- Hva svarer du hvis noen mener dette kan virke litt paranoid?
- At hvis det ikke er noen grunn til bekymring, burde det heller ikke være noen grunn til å skjule hvem som står bak og hva formålet er med en slik mobiltjeneste.
Android
I svært mange apper er det teknisk mulig å hente ytterligere informasjon i det skjulte. Datatilsynet vet foreløpig lite om i hvilken grad det blir gjort.
Undersøkelsen omfatter først og fremst Android-baserte applikasjoner. Android er et langt mer åpent system enn konkurrenten iOS, der Apple forhåndsgodkjenner og har streng kontroll med applikasjonene til iPhone.
- LES OGSÅ:
