Når Lisa Sveinsdottir står opp om morgenen, er det kjøleskapet og dagsformen som bestemmer hva slags diett hun er på. Slik er det også denne morgenen når Puls møter henne før frokost.
– Er jeg på lavkarbo eller lavkalori i dag da, tro? sier Lisa mens hun åpner kjøleskapsdøra.
– Jeg vet aldri hva jeg skal telle, om jeg burde telle kalorier eller karbohydrater. Jeg er for eksempel veldig glad i egg og majones, men lurer på om kombinasjonen blir feil.
- Les også:
Vært innom det meste
Før Lisa Sveinsdottir fikk to barn, tenkte hun aldri på hva hun puttet i seg. Men for å gå ned de 10-15 kiloene hun hadde overflødig etter svangerskapene, innså hun at hun måtte begynne med det.
Lisa gikk løs på oppgaven med liv og lyst og satte seg inn i det meste.
– Jeg har vært innom Grete Roede, og jeg leste om en kur der man kunne spise shake i 14 dager og gå ned 5 kilo i uka, og jeg tenkte «yes»! Lavkarbo-høyfett har jeg også prøvd,
Lisa Sveinsdottir har til og med gått på kurs for å lære å holde kurs om mat.
– Jeg har vært gjennom så mange runder med forskjellige opplegg, at jeg er helt oppgitt og forvirra, sier Sveinsdottir.
- Les også:
- Blir fort veldig galt
Grapefruktdietten, blodtypedietten og barnematdietten er eksempler på dietter vi har blitt anbefalt. Den siste tida har den kampen tilsynelatende stått mellom lavkalori og lavkarbo.
– Det er veldig vanlig at man plukker litt fra forskjellige dietter og setter det sammen, sier Oddrun Gudbrandsen, forsker ved Institutt for indremedisin ved Universitetet i Bergen. Hun har gjennomført flere diettstudier med overvektige, og mener det ikke er bra å blande råd fra forskjellig typer dietter.
– Hvis du for eksempel går på høyfett-lavkarbodiett samtidig som du hører på de statlige rådene om å spise for eksempel brød, poteter, ris og pasta som har mange karbohydrater, blir det fort veldig galt.
Hvorfor blir det galt?
– Når man spiser mye fett sammen med karbohydrater, vil kroppen ofte få problemer med å takle alle karbohydratene. Man går opp i vekt i stedet for ned.
Les også:
For få kalorier
Mange får dessuten i seg for få kalorier.
– Mange føler at de er flinkere jo mindre de spiser, men da skal de passe godt på så de ikke mister mye muskelmasse. Når man har mindre muskelmasse blir kroppens evne til å forbrenne energi også mindre, sier hun.
Gudbrandsen mener at enkelte dietter fører til feilernæring. Hun har selv møtt mennesker med for dårlig vitaminstatus som et resultat av dette.
– Det er ikke alle dietter som er spesielt godt sammensatt - spesielt gjelder det en del lavkarbodietter. Når man blir anbefalt å kutte ut hele matvaregrupper, for eksempel frukt, går man glipp av mange viktige vitaminer. Og vi vet veldig lite om effekten over lenger tid, sier Gudbrandsen.
Les også:
Går til ekspert for råd
Lisa Sveinsdottir vet ikke hva hun får for mye og for lite av. Hun er frisør, og har problemer med å få spist regelmessig på jobben.
– Jeg ser jo det som frisør også, at hvis kunden får mange valg, så blir hun veldig forvirra og vet for eksempel ikke hvilken pannelugg hun skal gå for. Det er sånn jeg har det med alle diettene, sier hun.
Nå har Lisa bestilt seg time hos en uavhengig ernæringsfysiolog, som hun håper kan gi henne en oppskrift på hvordan hun bør spise.
– Jeg må gjøre noe. Jeg er redd å overføre all denne matbekymringen til barna mine. Nå skal jeg bli helseguru og flink, og få en plan som jeg kan leve med. Så skal vi bli sunne og friske, og så får vekta komme etter hvert, sier Sveinsdottir.
Se ekspertenes råd om slanking og ulike matvarer!