Blodgivning for homofile er ikke et rettighetsspørsmål, mener leder Rolf Martin Angeltvedt i Helseutvalget for bedre homohelse.
Foto: Helseutvalget for bedre homohelseSiden 1980-tallet har de fleste land forbudt homofile å gi blod på livstid. Årsaken er at hiv og hepatitt er overrepresentert i denne gruppen.
Nå går det mot at menn som har sex med menn skal få gi blod i Storbritannia – vel å merke bare hvis de ikke har hatt sex på minst ett år, skriver BBC.
Flere har hevdet at forbudet mot blodgivning er diskriminerende overfor en hel gruppe, men det norske Helseutvalget for bedre homohelse har ikke behov for å gå ut mot dagens praksis.
– Dette har ingenting med diskriminering å gjøre, sier leder Rolf Martin Angeltvedt til NRK.no.
- LES OGSÅ:
– Ikke en rettighet å gi blod
Helseutvalget stiller seg bak søsterorganisasjonen i England, Terrence Higgins Trust, som har vært tydelige på at blodgivning ikke er et politisk eller rettighetsmessig spørsmål.
– Vi skal være glade for at det er medisinskfaglige vurderinger som ligger til grunn for hvem som kan gi blod, sier Angeltvedt.
– I fjor var 60 prosent av nye hiv-smittede menn som har sex med menn, og vi er bare 3 prosent av den mannlige befolkningen. Risikoen for smitte er så mye større i denne gruppen at den ikke kan sammenlignes med resten av befolkningen, fortsetter han.
Han understreker at folkehelsespørsmål må overlates til forskningsbasert kunnskap.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Fortsatt forbud i Norge
Norske blodbanker har de samme reglene som i Storbritannia. Er du mann og har hatt oral- eller analsex med en annen mann én gang, er du utelukket som blodgiver for alltid - uansett om du har brukt kondom eller ikke.
Britiske eksperter mener det ikke lenger er grunnlag for de strenge reglene.
Trolig går det mot en ettårig karantene i Storbritannia. Det er i tilfelle samme praksis som Australia, Sverige og Japan har lagt seg på de senere årene.
– Det må uansett være en karantenetid, for testene slår ikke ut umiddelbart etter smitte, sier Angeltvedt.
– Det er også viktig å huske på at det ikke er alt vi vet. Det kan finnes virus som vi ennå ikke er klar over og har tester for. For eksempel ble ikke hepatitt C oppdaget før i 1989, og da hadde viruset blitt spredt via blodbankene, sier Angeltvedt.
- LES OGSÅ:
