En tredjedel av fødslene kunne vært gjort hjemme, hevder forskerne i Rapporten fra the Royal College of Obstetricians and Gynaecologists (RCOG), ifølge Daily Mail.
For femti år siden var dette normalen. Nå føder rundt 2,5 prosent av britene hjemme. I Danmark er tallet rundt 5, i Nederland 30 – mens i Norge velger bare noen promille å føde hjemme.
Les også:
Bruk av leger under utdanning
Rapporten slår fast at bare høyrisikokvinnene, som de som venter tvillinger, de som står foran en setefødsel, de overvektige, de i 40-årene og så videre, skal behøve å føde på sykehus.
Det argumenteres blant annet med manko på jordmødre og stort press på fødeklinikkene; de fødende i mange tilfeller leger under utdanning.
– For mange barn fødes i sykehussetting, sier direktør i RCOG, Anthony Falconer, ifølge Daily Mail.
– De aller færreste trenger det, sier han.
Les også:
– Dårlig argument
I Storbritannia er det vanlig at leger er til stede under fødsler. Det er ikke tilfellet i Norge; her er det jordmødre som tar seg av forløsningene. Men også her er det stort press på fødeklinikkene.
Men å argumentere for hjemmefødsler på det grunnlaget vil helsefaglig forskningsleder ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø, Ellen Blix, ikke gå med på.
– Det er et veldig dårlig argument at klinikkene er travle - det aksepterer jeg ikke som argument. Hvis flere skal føde hjemme, må det bli mer vanlig over lang tid. De fødende må ønske det selv, sier Blix, som har forsket på hjemmefødsler.
– Personlig skulle jeg gjerne ønske at flere fødte hjemme, og det er for så vidt en tryggere måte å føde på hvis man legger til vekt at færre hjemmefødsler ender med inngrep, som drypp for fortgang i forløsningen eller sugekopp. Men det er en forutsetning at fødekvinnen føler seg trygg.
Hjemmefødsler går greiere
Ellen Blix har vært med på et forskningsprosjekt der de har sett på 1600 damer som begynte fødselen hjemme.
Disse ender, som hun sier, sjeldnere med inngrep; de opplever sjeldnere store komplikasjoner som ender med keisersnitt, og de revner i mindre grad enn kvinnene som starter fødslene sine på sykehus. Det er vel å merke kun lavrisikokvinner som kan føde hjemme.
– Dette er ressurssterke mennesker, og disse opplever sjeldnere komplikasjoner, for det er en sammenheng mellom det å være ressurssterk og ha god helse, også når det gjelder komplikasjoner i fødselen, sier Ellen Blix.
– Hjemme kjenner du dessuten jordmoren; hun har kommet hjem til deg tidligere, og du føler deg trygg. Jordmødrene som tar imot barna hjemme holder seg gjerne mer i bakgrunnen enn på sykehusene. Hele atmosfæren er roligere enn på et sykehus, og fødekvinnen skiller ut de gode hormonene som gjør at fødselen går greit.
Les også:
Må ordne det selv
I Norge betales hjemmefødsler delvis av den som føder; det offentlige betaler jordmoren under selve fødselen, men ikke under kjøring og den tiden hun eller han må være klar og på vakt før fødselen.
Man må selv finne et tilbud der man bor og trekke i de nødvendige tråder for å få organisert hjemmefødselen.
– Jeg synes dette burde vært organisert av helsemyndighetene, sier Blix.
Hadde det lønt seg for samfunnet dersom flere fødte hjemme?
– Det kunne vært løst på ulike måter og både blitt dyrere og billigere å føde hjemme enn på sykehus. Men økonomi bør heller ikke bli et argument – i hvert fall ikke hovedargumentet.
– Men det er mange kvinner selv som kunne ha hatt godt av hjemmefødsler eller fødsler på fødestuer, fordi det i mange tilfeller føles tryggere og bedre enn opplevelsen man får på et stort sykehus – og det er naturlig. På den måten unngår man som sagt i mange tilfeller en del problemer og inngrep.
