Det kan virke som om sinnet nesten har uteblitt etter de grusomme handlingene Anders Behring Breivik begikk. De overlevende ungdommene som har uttalt seg i mediene har vært påfallende lite sinte.
– Vi har blitt lagt merke til ellers i verden for hvordan vi reagerte på ondskapen, men det er også naturlig at vi blir sinte og hatefulle, sier psykolog Atle Dyregrov til NRK.no.
– Det er jo paradoksalt at drapsmannens hat har blitt møtt av en bølge av kjærlighet og fellesskap. Mange rammede blir varme om hjertet når hele nasjonen stiller opp, og da er det ikke hatets kulde som preger dem, sier han.
– Det er likevel viktig at vi tillater oss å være skikkelig forbannet dersom vi er det, og å snakke om det til de vi har rundt oss.
Les også:
– Ikke energi til sinne
Frida Holm Skoglund (19) fra Tønsberg var selv på Utøya. Hun befant seg i vannet ved odden som har vært vist på TV og ble selv skutt i benet.
Nå sitter hun hjemme, sykmeldt, med smertefulle betennelser i hofte og kne der hun ble truffet. Hun mistet mange av de hun var glad i, men er ikke sint.
– Det er nesten så vi synes mer synd på gjerningsmannen, for han trodde han kom til å oppnå noe, men oppnådde jo det stikk motsatte, sier hun til NRK.no.
– Vi har dessuten vist så mye kjærlighet for hverandre at vi ikke riktig har fått tenkt så mye på ham. Vi har heller brukt energien vår på å støtte hverandre, sier hun.
Les også:
– Det er veldig tungt
Frida sover dårlig. Hun sovner veldig sent og våkner grytidlig.
– Det er veldig tungt, samtidig som det fortsatt er uvirkelig det som har skjedd, sier hun.
– Men det er oppturer og nedturer ettersom tiden går; noen ganger har jeg det greit, men så tenker jeg på det som har skjedd, og da kommer det frem igjen. Men jeg kan også tenke på andre ting. Vi som var på Utøya sammen har mye galgenhumor, det hjelper. Vi kan faktisk le litt og også snakke om helt andre ting.
Er det rom for å være sint?
– Ja, det har vært rom for de følelsene man måtte ha, uansett hva de er. Vi får profesjonell hjelp og har fått beskjed om at vi må få ut det vi har inne i oss. At vi må få gråte og banne og alt vi vil, sier Frida Holm Skoglund.
– Men det er mest kjærlighet som kommer ut.
Frida Holm Skoglunds twittermelding, kvelden 22. juli.
– Helt unikt
Positive emosjoner nedtoner de negative og kan hjelpe mennesker i vanskelige situasjoner. Det er et kjent fenomen, ifølge psykolog Atle Dyregrov, men at så lite hat og sinne kommer til uttrykk etter så grufulle handlinger overrasker ham.
– Det kan virke som om sinnet nesten har blitt stukket hull på med all støtten og omsorgen etter 22. juli. Jeg tror at opplevelsen av omsorg og kjærlighet er uforenlig med sinne – og at dette har hjulpet mange, sier han.
– Det er helt unikt.
Dyregrov mener likevel at man skal være forberedt på at sinne kan komme til overflaten – og at man kan oppleve å bli sint på noe annet enn det opplagte, for eksempel på media eller politiet, i stedet for på drapsmannen.
Les også:
Sinne kan spise en opp
– Å holde sinne inne i seg kan spise en opp. Om en opplever sinne, hjelper det å uttrykke det, enten prate eller skrive om det – få det ut rett og slett, sier psykologen.
– Ulike typer fysisk aktivitet kan også hjelpe.
Frida Holm Skoglund tror riktignok ikke at hun kommer til å bli sint.
– Det er mulig det kommer senere, men det føles ikke sånn nå. Det er mer sorg. Og så er det så mange som har støttet meg og virkelig vist at de er glade i meg, sier Frida Holm Skoglund.
– Dessuten blir jo gjerningsmannen mer og mer fjern ettersom han er mindre synlig i mediene.