Hopp til innhold

– Folk sier de merkeligste ting til sørgende

I disse dager møter mennesker i sorg etter 22. juli på skoler og arbeidsplasser. Krisepsykolog Atle Dyregrov har gode tips til hva du som medmenneske bør si – og ikke.

Oslo sørger

Hele Norge har vært i sorg etter terrorangrepet 22. juli. Mange har også mistet mennesker de sto nær, og det er viktig å strekke seg ut og være der for disse - over tid.

Foto: Kim Erlandsen / NRK

Atle Dyregrov

Psykolog Atle Dyregrov hjelper folk i sorg - og vet mye om hvordan de ønsker at folk opptrer. Han sier det er viktig at man strekker seg ut og nevner det vanskelige. Det finnes likevel ting man ikke bør si.

”Husk jeg er den samme som før, bare litt tristere,” skrev en dame som hadde mistet datteren sin i et brev til nærmiljøet sitt.

– Brevet sier mye, sier Atle Dyregrov, som støttet foreldrene i sorgen.

Les også: - Oppsøk hjelp hvis psykiske plager vedvarer

– Viktig å være der

– Det er viktig å fortsatt være der hvis det er naturlig at dere har kontakt. Folk finner gjerne grunner til ikke å snakke med mennesker i sorg, men det er viktig at de merker at vi strekker oss ut. Vi kan si mye feil, så lenge det ligger en grunnleggende god, omsorgsfull handling til grunn.

– Det er også ille for pårørende dersom tapet deres ikke blir nevnt i en første «stiv» samtale, som handler om alt annet enn det eneste de tenker på.

Psykologen understreker likevel at det finnes ting som blir feil å si til en person som har mistet noen.

– Folk sier de merkeligste ting fordi det oppstår en spenning når man plutselig står ansikt til ansikt med foreldre eller andre pårørende, sier han.

Dyregrov nevner noen fraser som kan komme til å såre en sørgende person i brosjyren «Plutselige dødsfall. Hvordan kan du hjelpe?»

Les også: Råd til folk som sliter selv

«Jeg skjønner hvordan du har det»

Blant fallgruvene er: «Jeg skjønner hvordan du har det.»

– Dette er det vanligste pårørende hører fra folk som ønsker å bry seg, og så fortsetter de kanskje med historier om noen de har mistet.

– De fleste sier i samtaler med oss at de blir veldig lei seg av å høre babling om fjerne slektninger – eller til og med kjæledyr – som noen har mistet. Da er det mye bedre å si «Jeg kan nok ikke forstå hvordan du har det».

Selv om du selv har opplevd sorg og funnet en måte å håndtere dette på, kan det også lønne seg å være tilbakeholden med å gi råd; folk reagerer forskjellig og må bearbeide sorgen på sin egen måte.

BILLEDGALLERI: Norge i sorg

«Du har jo de andre barna»

Forsøksvis trøstende setninger som «Du har jo de andre barna» til en som har mistet en sønn eller datter er naturligvis alt annet enn greit.

– Dette er tanker som foreldre kanskje kan tillate seg å tenke selv; «Heldigvis har jeg fortsatt …».

– Man skal likevel ikke si noe sånt til de etterlatte, for det nedbetoner betydningen av den som er død - og det kan være veldig sårende.

Tomme ord som «Kondolerer» trenger vi heller ikke, mener Dyregrov, og de fleste i sorg blir også lei av det i utgangspunktet velmenende spørsmålet «Hvordan går det med deg?»

MINNETAVLE: Dette er de 77 som mistet livet da terroren rammet

Så hva skal man så si?

Selv helsepersonell er usikre på hva de skal si til mennesker som har mistet noen, ifølge krisepsykologen, og tipset er å spørre den pårørende hvordan vedkommende vil ha det eller hva han eller hun ønsker.

– Si «Jeg synes det er litt vanskelig å snakke om dette» og spør hvordan personen vil ha det og hvor mye kontakt han eller hun ønsker.

– «Vil du at vi skal snakke om …, så vil jeg veldig gjerne at vi gjør det, men du bestemmer når du vil det,» kan du si. Da vil personen i sorg føle at han eller hun blir lyttet til.

Les også: Ber folk ta kontakt med enslige

Tilby deg å være talerør

Psykologen sier at det for enkelte kanskje kan være naturlig å tilby seg å være talerør og fortelle øvrig omgangskrets om hvordan den pårørende ønsker at man opptrer.

Dyregrov understreker at det kan være veldig mange som bryr seg til å begynne med – kanskje til og med i overkant mange. Iblant får pårørende telefoner fra folk som er mer nysgjerrige enn omsorgsfulle, kanskje særlig i forbindelse med store tragedier, som blir dekket av mediene.

– Dette oppleves naturligvis ikke noe godt, sier Dyregrov.

NETT-TV: Sorg etter medieoppmerksomhet

– Bry deg over tid

For svært mange er faktisk tiden fra tre til tolv måneder etter dødsfallet den tyngste perioden.

– Det kanskje aller beste tipset er å oppriktig bry seg over tid. Når seremoniene blir borte og hverdagen kommer, blir det minst like tøft for de pårørende etter 22. juli, som det har vært nå helt i begynnelsen.

– Og så er det viktig å huske på at vi også har folk her i landet som er i sorg over personer som har gått bort i det siste, uten at det har noe med terroren å gjøre - og de må på ingen måte bli annenrangs sørgende. De fortjener akkurat den samme støtten og omsorgen som de pårørende etter angrepene.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)