Nye EU-regler påbyr at alt ferskt kjøtt fra butikkene skal merkes med opprinnelsesland. Hittil har dette kun vært et obligatorisk krav for oksekjøtt, etter utbruddene av kugalskap på 1980- og 1990-tallet.

Forslaget om ny merkeforordning er nå vedtatt av EU-parlamentet. De europeiske reglene vil også gjelde i Norge når de blir innført etter en overgangsperiode på tre år.

De nye merkekravene gjelder ferskt ubearbeidet kjøtt som selges i dagligvarebutikkene. Når reglene trer i kraft, må også svinekjøtt, fårekjøtt og fjærkre merkes med opprinnelsesland.

EU jobber videre med et forslag om at meieriprodukter og bearbeidet kjøtt skal merkes på tilsvarende måte. Foreløpig er det usikkert om også dette blir vedtatt.

LES OGSÅ:

• Palmeoljen skal merkes
• Kjøttklister blir tillatt i Norge
• Varsler dyrere kjøtt og egg

Dato for nedfrysing

Mange vil også sette pris på en ny regel om at all frossenmat skal merkes med datoen varen ble frosset ned.

Selv om frosne matvarer har lang holdbarhet, er den ikke ubegrenset. De nye reglene gjør det langt enklere å forsikre seg om at man ikke kjøper virkelig gammel mat fra frysedisken.

Samtidig går det mot bedre lesbarhet på all slags matvaremerking. Mange opplever det som et stort problem at informasjonen på pakningene nesten er uleselig.

Det skal bli bli lettere å lese deklarasjonen på matvarene.

Foto: Tor Risberg/NRK

Knøttsmå bokstaver, glinsende innpakning og dårlig kontrast mellom tekst og farge gjør at mange forbrukere er misfornøyd med merkingen.

Innen tre år må produsentene bruke bokstaver som er minst 1,2 millimeter høye. På ekstra små pakninger kan størrelsen reduseres til 0,9 millimeter, men kontrasten skal være klar og tydelig uansett bokstavstørrelse.

- At det nå skal stilles krav til bedre lesbarhet, er et stort framsteg. Lesbarhet på emballasjen er åpenbart et problem. For første gang kommer det nå bestemmelser som etter hvert skal bedre dette, sier seniorrådgiver Nina Lødrup i Mattilsynet til NRK.no.

• LES OGSÅ: Uforståelig matmerking