– Det er bekymringsfullt at den asiatiske tigermyggen sprer seg i Europa, sier Susanne Dudman, overlege ved viruslaboratoriet ved Folkehelseinstituttet, til NRK.no.

Myggen er såkalt vektor for tropesykdommene dengue og chikungunya; den kan overføre smitte mellom mennesker.

Med dagens klima antar man at myggen kan overleve på Vestlandet. Dersom den suger blod som er smitteførende, kan den overføre smitten videre fra personer som har vært på reise i tropestrøk.

Dette var blant poengene under foredrag på årets Smitteverndager, i regi av Folkehelseinstituttet.

Chikungunya

Allerede i 2007 opplevde man et utbrudd av chikungunya nord i Italia. Dette vakte stor oppsikt og ble omtalt i vitenskapelige magasiner.

334 personer ble smittet i Italia i 2007. Kun én mistet livet.

– Da skjønte man at myggen for alvor hadde etablert seg i Europa, spesielt ved Middelhavet, sier Dudman.

Sykdommen gir feber, hodepine, ledd- og muskelsmerter og går som regel over av seg selv. Men i sjeldne tilfeller kan man få mer alvorlig sykdom som infeksjon i sentralnervesystemet.

Les også: Tropiske sykdommer kan spre seg

Dengue-utbrudd

I fjor opplevde to personer å bli smittet av dengue i Sør-Frankrike. Sykdommen har også hatt mindre utbrudd i Kroatia.

– Dengue har vi ikke hatt i Europa siden et utbrudd i Hellas på 1920-tallet, sier Dudman.

Sykdommen gir raskt høy feber, sterke smerter i armer og bein, sterk hodepine og en rekke andre symptomer, men går over av seg selv etter noen uker.

Les også: Denguefeber påvist i Frankrike

Vestnil-viruset

Mest alvorlig er kanskje forekomsten av et virus som først ble oppdaget ved vestsiden av elven Nilen i Afrika, vestnil-viruset.

Symptomene er feber, muskel- og leddsmerter, utslett og hodepine. En del personer som smittes får hjernebetennelse.

Sykdommen tok menneskeliv i flere europeiske land i fjor.

– 261 tilfeller ble rapportert under et stort utbrudd i Hellas. Av disse hadde 191 hjernebetennelse, og 34 døde, sier Susanne Dudman til NRK.no.

– Også i Tyrkia var det utbrudd av vestnil-viruset i fjor. 47 ble påvist smittet, og ti døde.

Dudman understreker at Europa kan ha hatt flere vestnil-dødsfall enn disse.

Les også: Fanger ukjente mygg med telt

Finnes allerede i Norge

Viruset var ikke noe stort folkehelseproblem i Europa frem til 2008 da bildet endret seg, og overlegen begrunner økningen med bl.a. økt reisevirksomhet og at myggarten «liten fuglemygg», som sprer sykdommen, har etablert seg her.

Denne mygg-arten finnes, i motsetning til asiatisk tigermygg, også i Norge.

– Den typen «liten fuglemygg» som også stikker mennesker bor i byer. Blant annet har vi en del av den i Oslo, sier avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet, Preben Ottesen til NRK.no.

– Den er flink til å overføre vestnil-viruset, men dette overlever ikke her foreløpig. Med klimaendringer vil viruset vel å merke kunne etablere seg også her i landet, sier han.

Les også: Nye flåttarter kommer luftveien

Finnes ikke vaksiner eller medisiner

Det finnes foreløpig ikke vaksiner eller medisiner mot ovennevnte sykdommer.

– Det gis symptomatisk behandling – altså vi prøver å bote på den måten du reagerer på sykdommen, med hjelp til å puste og så videre. Antibiotika har ingen virkning på virus, sier Preben Ottesen.

– Det finnes i grunnen ingen pille du kan ta for å beskytte deg eller bli frisk.

Les også: Denguefeber vanligste dødsårsak blant barn i Thailand

– Beskytt deg mot myggstikk

Bør vi være redde for disse sykdommene, på ferie sydover i Europa og etter hvert også i Norge?

– Det er alltid lurt å beskytte seg mot myggstikk. Og desto lenger sør du kommer, desto rarere sykdommer kan du få, sier Ottesen til NRK.no.

– Vi ser flere og flere nordmenn med dengue-smitte og har også fått rapportert noen med chikungunya, men foreløpig har vi ikke hatt noen forekomster av vestnil-viruset her i landet.

Les også: Norsk kvinne døde av denguefeber

Ingen beredskapsplan

Foreløpig har ingen av sykdommene etablert seg her, så myndighetene har ingen konkret beredskapsplan på bordet.

– Det er foreløpig såpass langt unna at vi ikke bekymrer oss nevneverdig, sier avdelingsdirektøren i Folkehelseinstituttet.

– Men når de begynner å komme nærmere bør man sette i gang et overvåkingsprogram, sier han til NRK.no.