Myndigheter og bilbransje regner med at så mange som 200.000 el-biler ruller på norske veier om ti år. Og miljøgevinsten blir stor.
Når el-bilene utgjør 20 prosent av den norske bilparken, vil utslippene av CO2 vil bli redusert med 500.000 tonn i året. Men flere el-biler betyr også nye utfordringer med tanke på brann- og el-sikkerhet.
- Vi har allerede registrert enkelte branntilløp i forbindelse med lading av el-biler, sier sjefingeniør Jostein Grav i Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap ( ) til NRK.no.
LES OGSÅ:
- |
Varmgang
Årsaken er ofte varmgang i kontakter, skjøteledninger og overgangskoblinger.
Å forlenge ladekabelen med en skjøteledning kan være brannfarlig.
Foto: colourbox.com- Problemet er at strømeffekten kan nærme seg grensen for hva kontaktene og ledningene tåler.
- Når bilen lades i åtte timer hver natt gjennom flere år kan det oppstå brannfarlig slitasje, sier Grav. Han forteller også om branner i kupevarmere som er installert i etterkant.
- Et annet eksempel er lading via ikke-jordet skjøteledning. Noen lader fra stikkontakten i stua. Det er lett å tenke at hvis bare pluggen passer i kontakten, så er i alt i orden.
- Men ladeutstyr med tekniske feil kan gjøre det direkte livsfarlig å berøre en el-bil fordi den kan bli strømførende mens den lades, forteller Grav.
Han minner om at det er bileierens ansvar å sørge for god sikkerhet og riktig bruk både under kjøring og lading.
- Bruk bare de originale ladekablene, og følg bilens bruksanvisning, lyder rådet.
- I en del el-biler skal ladekabelen først kobles til stikkontakten i huset, og deretter til bilen. Gjør man det motsatt, dannes en nesten usynlig gnist som over lengre tid kan påføre utstyret brannfarlige skader.
LES OGSÅ:
- |
Trafikkulykker
DSB-eksperten mener også at trafikkulykker med el-biler blir en ekstra utfordring i tida framover.
- Jeg vil ikke skremme folk fra å bruke en teknologi som utvilsomt er framtidsrettet. Men den elektriske spenningen i el-biler stiller nye krav til redningsetatene, sier han.
- Når antallet el-biler øker, må brann- og redningsmannskaper få bedre opplæring i slukking av branner og redning av mennesker i slike biler. Det elektriske systemet gjør ulykkesredning mer komplisert enn ved ulykker med vanlige biler.
- Mens en tradisjonell bil har et 12 volts batteri, kan el-bilens spenning være på inntil 700 volt, litt avhengig av batteritype. Det er derfor helt nødvendig å ha kompetanse på å kunne håndtere elektrisk sikkerhet ved arbeid på batterier og ladesystemer.
LES OGSÅ:
- |
Dårlig kontroll
Grav mener også at ombygging av vanlige biler til el-drift er et sikkerhetsproblem hvis endringene ikke gjøres forskriftsmessig av fagfolk.
- Vi har erfart branner eller eksplosjoner som følge av trimming av el-biler. Ladesystem og batteripakke må passe perfekt sammen, sier Grav.
- Det er på tide å sette søkelyset på slike problemer. Kontrollen med ombygde biler er alt for dårlig, fastslår han.
Det hører med til historien at den siste generasjonen serieproduserte el-biler er mer trafikksikre enn tidligere utgaver. De nyeste bilene har for eksempel et relé som bryter batteristrømmen hvis bilen kolliderer.
Lading på en halvtime
Ladestasjoner blir et stadig mer vanlig syn i gatebildet.
Foto: Tor Risberg / NRKI takt med det økende antallet el-biler, blir det stadig etablert nye elektriske ladestasjoner langs hovedveier i sentrale områder.
På strekninger som Oslo – Stockholm, Oslo – Göteborg og ikke minst Trondheim – Sundsvall er det nå store planer om bygging av hurtigladestasjoner, der bilene får "full tank" på en halvtime, mot minst åtte timer når man lader fra kontakten hjemme.
De første stasjonene for hurtiglading er på plass i løpet av våren, og kan brukes av flere av de nyeste el-bilmodellene. Dermed er el-bilene i ferd med å bli et alternativ også for dem som kjører lengre strekninger enn bare i nærområdet.
Korridorene fra Oslo mot Hamar, Kongsberg og Vestfoldbyene er andre aktuelle satsningsområder.
- Vi tilbyr nå økonomiske støtte til de som vil etablere hurtigladestasjoner langs de største trafikkårene, sier Eva Solvi til NRK.no. Hun er leder i Transnova, en statlig organisasjon som jobber for reduserte CO2-utslipp i transportsektoren.
LES OGSÅ:
|
Over landegrensen
Samarbeidet over landegrensene har kommet lengst på den såkalte Green Highway-strekningen fra Trondheim til Sundsvall, som allerede har en rekke tradisjonelle ladestasjoner. Nå skal tilbudet utvides med hurtigladere.
Ifølge sjefingeniør Bjørn Ove Berthelsen i Trondheim kommune, som leder Green Highway-prosjektet, vil denne strekningen snart bli en av verdens ledende når det gjelder tilgangen på slike energistasjoner.
Se kart over og les mer om her.
Men til tross for den kommende storsatsingen, finnes det få regler om sikkerhet og vedlikehold av ladestasjonene. Mens kravene til norske bensinstasjoner er svært strenge, mangler det tilsvarende regler for lading av el-biler. DSB er bekymret også for denne utviklingen.
- Hurtiglading av elektriske biler er utvilsomt framtidas løsning. Men det må skje på en forsvarlig måte. På grunn av svært høy effekt ved hurtiglading, vil tekniske feil kunne få store konsekvenser. Det bekymrer oss, sier Jostein Grav i DSB.
Effekten når én enkelt bil hurtiglades kan tilsvare strømforbruket i fire boliger en vinterdag. Grav frykter at slike ladestasjoner kan bli sikkerhetsfeller hvis kontroll og vedlikehold ikke settes i system. Korrosjon kan for eksempel utløse farlige branner.
- Dette blir nå en stor utfordring som samfunnet må ta alvorlig, mener Grav.
- LES OGSÅ:
