Kosmetikkindustrien bruker nanopartikler i stadig økende grad. Og av forståelige grunner.
Nanopartikler gjør nemlig mye bra med toalettsakene våre. De ørsmå partiklene gjør at hudkremer er lettere å smøre på, trekker bedre inn i huden - og de gjør at solkremen gir jevnere beskyttelse, for å nevne noe.
Problemet er bare at når stoffene trenger dypere inn i huden, kan de også gjøre mer skade.
- Nanopartikler gir jo fantastiske utviklingsmuligheter innenfor veldig mange områder, men samtidig finnes det en gnagende uro for at problemer kan dukke opp i etterkant, sier vitenskapelig rådgiver Sten Flodström i den svenske Kemikalieinspektionen til SVTs Uppdrag Granskning.
- LES OGSÅ:
Større risiko for allergi
Nanopartikler kan gi mer allergi, forteller Berit Granum ved Folkehelseinstituttet.
Foto: Lene Solbakken / FolkehelseinstituttetDet er forsket lite på helseeffekter av nanoteknologi i kosmetiske produkter. Men en dansk studie fra 2010 viser at bruk av nanopartikler kan øke allergiske reaksjoner.
- Størst effekt blir det når nanopartiklene er innkapslet i en fetthinne. Dette gjøres for at stoffene skal trenge enda dypere inn i huden, forklarer Berit Granum ved Folkehelseinstituttet til NRK.no.
Instituttet er bekymret for konsekvensene av nanopartikler.
- Noe av problemet er også at produsentene ikke er pålagt å merke bruken. De må oppgi stoffene som er i produktet, men ikke hvilken form stoffene kommer i, forteller hun.
- Ulik partikkelstørrelse kan gi ulike helseeffekter. Vi vet at de minste partiklene kan sette igang andre typer respons i kroppen enn større partikler, sier hun videre.
- LES OGSÅ:
Gammeldagse regler
Ekspertene Uppdrag Granskning har snakket med, peker på at grenseverdiene for bruk av ulike stoffer ikke egner seg for nanopartikler.
Årsaken er at grensene er oppgitt i vekt.
- De regelverk vi har i dag, som bestemmer hvor mye vekt vi får ha i for eksempel mat og medisiner, er ikke relevant å bruke på nanomateriale, sier Maria Strømme, professor i nanoteknikk ved Uppsala universitet.
Forskning på stoffer som kopper, gull og titandioksid har vist at den samme vekten av et stoff som nanopartikler kan gi mye høyere effekt enn større partikler av det samme stoffet.
- LES OGSÅ:
Trekker linjer til asbest
Nanopartikler er ikke en ny oppfinnelse. Slike ørsmå partikler er en del av luftforurensningen fra blant annet kraftverk, industri og biler.
Forskningen på nanopartikler i lufta har vist at det er de virkelig små partiklene som er farlige for oss. Større partikler klarer lungene å kvitte seg med, mens de små trenger dypt ned i lungene.
- De klarer ikke håndtere den lange, smale formen, sier professor Ken Donaldsson ved universitetet i Edinburgh til Uppdrag Granskning.
Donaldsson har tidligere forsket på asbest, og har funnet skremmende likheter mellom dette stoffet og nanopartikler. Likheten ligger i nettopp den avlange formen.
Sten Flodström i Kemikalieinspektionen mener vi bør lære av historien.
- Vi har gjort mange feil som vi har fått betale dyrt for. Asbest, som vi sliter med i bygninger og høye kostnader for sanering, PCB og dioksiner som forurenser havet og gjør fisken uspiselig. Det finnes mange eksempler der bedre kunnskap fra starten av hadde gjort at vi ikke spredte stoffene i teknosfæren, sier han.
