Rundt 400.000 nordmenn bruker medisiner mot høyt kolesterol, også kjent som «statiner».
Høyt kolesterol er en risikofaktor for hjerte/karsykdommer, og det blir derfor ansett som viktig å få ned kolesterolverdiene.
Men ifølge en ny metastudie fra det anerkjente Cochrane Library, mangler det vitenskapelige bevis for at slike medisiner reduserer risikoen for å dø av hjerte/karsykdommer - med mindre man har påvist hjerte/karlidelser.
Forskerne har gjennomgått 14 publiserte studier med tilsammen 34.272 deltakere.
- LES OGSÅ:
- Bør skrives ut med forsiktighet
Statiner kan som alle legemidler gi bivirkninger, og forskerne påpeker at langtidsvirkningene over flere tiår ikke er kjent.
De anbefaler at man er forsiktige med å skrive ut disse legemidlene til personer med lav risiko for hjerte/karsykdom, selv om de har et høyt kolesterolnivå.
Bevisene for at disse personene har nytte av medisinene er for svake, mener de.
Selv om alvorlige bivirkninger er sjeldne, er det rapportert om lungesykdom, søvnforstyrrelser, hukommelsestap, depresjon og seksuell dysfunksjon. Man vet at det forekommer nyresvikt, leverskade og muskelskade.
- LES OGSÅ:
- Bra for folkehelsa
Professor Terje R. Pedersen ved Oslo universitetssykehus mener det er liten grunn til å frykte kolesterolsenkende medisiner.
- En tredjedel av befolkningen over 50 år går på slike medisiner, og det mener jeg er bra, sier han til NRK.no.
- Vi har studier av helt friske personer, uten høyt kolesterol eller andre sykdommer, som tyder på at statiner beskytter mot en rekke sykdommer, forteller han videre.
Statiner gis i dag til personer med kolesterolverdier over 5 etter en totalvurdering av alle risikofaktorer, som røyking, tidlige hjertedødsfall i familien, høyt blodtrykk, alder og aktivitetsnivå.
- LES OGSÅ:
Mener man venter for lenge
Det er en pågående diskusjon i fagmiljøet om når det er riktig å begynne med kolesteroldempende midler. Pedersen mener man i dag begynner for sent.
- Åreforkalkningsprosessen kan begynne allerede i barnealder ved høyt kolesterol, sier han.
- Vi vet at i kulturer der man på grunn av livsstil har betydelig lavere kolesterol enn det som er vanlig her, har man omtrent ikke hjerteinfarkt, fortsetter han.
Det normale i Norge er ikke nødvendigvis det optimale, understreker han.
