Du overvåkes av bilen din

Tre av fem nordmenn vet ikke at de fleste nyere bilmodellene har elektronikk som lagrer data om fart, bremsing, beltebruk, instrumentbruk og annen kjøreadferd.

Dataene kan brukes av bilprodusenter, forsikringsselskaper, politi, vegvesen og havarikommisjonen.

En undersøkelse Transportøkonomisk Institutt (TØI) har gjennomført, viser at norske bilister er mest skeptiske i Skandinavia mot de mulighetene som åpner seg for misbruk av informasjonsteknologi i trafikken.

• LES OGSÅ: Vil overvåke deg i bilen

"Svart boks" i bilen

De fleste nye biler har en "svart boks" som blant annet kan dokumentere bilførerens adferd ved en eventuell ulykke. Men det er det altså svært mange bileiere som ikke vet.

En rekke av funksjonene i moderne biler styres av avansert elektronikk som blant annet inneholder diagnoseverktøy som kan brukes ved reparasjoner og service.

Hvilke data bilprodusentene faktisk henter ut, varierer mellom de ulike bilmerkene. Dagens praksis er ganske uklar, men kan uansett ha stor betydning for bilførernes personvern, skriver TØI i en ny rapport .

Ofte kan teknologien også varsle føreren hvis man bryter fartsgrensa.

• LES OGSÅ:

Hver femte har kjørt i fylla | En av fire bruker sms bak rattet

Informasjonsteknologien som brukes på veiene i dag, er blant annet innført for å styrke trafikksikkerheten. Den består hovedsakelig av tre varianter:

• Adferdsregistrator

lagrer kjøredata, ofte uten at bileieren blir informert om det. Noen firmaer har spesialisert seg på å hente ut interessante data ved etterforskning av trafikkulykker, til bruk for politiet og Havarikommisjonen for transport.

Bilprodusentene kan også lese informasjonen slik at de kan avdekke tekniske svakheter for å gjøre bilene bedre i framtida. Men de hevder selv at dataene ikke kan identifisere eieren.

I Danmark gir forsikringsselskapet Alka 40 prosent rabatt til kunder med "svart boks" installert i bilen.

Ifølge TØI er adferdsregistrering det største potensielle problemet for bilførernes personvern. Verken norske eller svenske myndigheter er spesielt opptatt av denne teknologien, selv om det nå skjer en viss samordning i EU i forbindelse med planene om automatisk ulykkesvarsling fra forulykkede biler (det såkalte eCall-systemet).

USA er det landet der det er mest vanlig å bruke registrering av adferd i forbindelse med fordeling av skyld ved trafikkulykker. Men myndighetene krever at bileierne blir informert om hvilke data som lagres, og eierne skal også selv ha tilgang på informasjonen.

• Automatisk fartstilpasning

betyr at sjåføren varsles hvis bilen kjører over fartsgrensa, og er først og fremst et system for bedre trafikksikkerhet. TØI mener systemer som kun baserer seg på GPS med digitale veikart ikke er noe stort problem for personvernet.

Men hvis de i tillegg logger posisjoner, bevegelser og fart, er den juridiske utfordringen mye større.

Tjenestebilene til Statens vegvesen i Norge og det svenske Trafikverket tar nå i bruk slik logging av fartsoverskridelser, men da på gruppenivå slik at enkeltpersoner ikke kan identifiseres.

• Gjennomsnittsmåling

med fotobokser (såkalt streknings-ATK) er den mest velkjente av de nye teknologiske mulighetene. I Norge er dette innført som en prøveordning på E6 i Gudbrandsdalen, E18 i Telemark, riksvei 7 i Hallingdal og riksvei 3 i Østerdalen, og flere strekninger står for tur.

Samferdselsdepartementet regner med at ATK kan redusere antallet alvorlige trafikkulykker med så mye som 40 prosent, basert på erfaringer fra andre land.

Sverige har også vurdert å prøve ut dette systemet, men myndighetene har valgt å droppe det av hensyn til personvern og rettssikkerhet. Hovedproblemet er at dataene og fotografiene blir lagret i for lang tid.

• LES OGSÅ: Norske bilister vet lite om bildekk

- Folk flest vet ikke

Undersøkelsen fra TØI viser at bileiere i Norge, Sverige og Danmark stort sett er positive til innføring av både måling av gjennomsnittshastighet og systemer som kan varsle bilføreren om at man kjører for fort.

I alle tre land er skepsisen størst til de "svarte boksene". Og aller størst er motstanden i Norge.

Elektronikk som kan overvåke bilførerne er langt mer utbredt i moderne biler enn folk flest er klart over, bekrefter seniorrådgiver André Fimreite i NAF.

Han mener det må være et minimuskrav at alle som kjøper ny bil med "svart boks" blir informert om at bilen har slik teknologi, hva boksen kan brukes og eventuelt misbrukes til, og at bileieren må ha suveren eiendomsrett til dataene. Slik er det altså ikke i dag.

- Dette er helt klart et dilemma. På den ene siden er det liten tvil om at informasjonsteknologi kan øke trafikksikkerheten. Men den kan definitivt også true personvernet.

- Dessuten handler dette om store kommersielle interesser. Forsikringsselskaper gir ikke 40 prosent rabatt til bilister med "svart boks" hvis de ikke har planer om bruke informasjonen til inntjening, sier Fimreite til NRK.no.

• LES OGSÅ: Nå "snakker" biler med hverandre

Skeptiske til gjennomsnittsmåling

NAF er også skeptisk til fotobokser med gjennomsnittsmåling, selv om også dette kan bidra til trafikksikkerheten.

- Vi krever at norske bilister må kunne kjøre fotofritt så lenge de ikke bryter lover og fartsgrenser. Her er det snakk om fotografering av alle som passerer boksene.

- Derfor er vi helt enige med svenske myndigheter om at et slikt system truer personvernet. Et minstekrav er at bilde nummer 1 må slettes så raskt som det er teknisk mulig, sier André Fimreite.