Undersøkelsen Eu Kids Online ble torsdag publisert over hele Europa. Den har tall fra 25 land med 25 000 barn, og Norge er i toppen av risikoatferd på nettet.
LES OGSÅ:
Undersøkelsen fant at:
- 34 prosent av norske barn mellom ni og 16 har oppsøkt eller kommet over porno.
- 42 prosent har sett potensielt skadelig brukergenerert innhold i løpet av det siste året. Det er innhold som proanoreksi-sider, hatsider eller selvmordssider.
- 8 prosent av barna har opplevd å bli mobbet på nett det siste året.
- 5 prosent av barn har møtt en nettkontakt i virkeligheten. 83 prosent av foreldrene vet ikke om det.
LES OGSÅ:
«Alle» er på nett
Norske myndigheter har lagt ned et betraktelig arbeid for å informere barn og foreldre om farene som lurer på nettet, og flere tilsyn har opprettet egne instanser som jobber med forebygging.
For norske barn er mye på nett, langt mer enn i de fleste andre land.
Dekningen er ifølge undersøkelsen nesten fullstendig, og så mange som 66 prosent av alle barn har egen PC på rommet.
– Norske barn er på nett på veldig mange ulike plattformer og de er mye på nettet. Men de er også veldig kompetente og store digitale ferdigheter, og de klarer å utvise en mediekompetanse vi synes er imponerende, sier Elisabeth Staksrud ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Foreldrene passer på
Staksrud er ansvarlig for den norske delen av undersøkelsen.
– Med økt bruk kommer også økte ferdigheter, men det vil også føre til at man opplever mer risiko. Men risiko leder ikke nødvendigvis til skade, sier Staksrud.
Og undersøkelsen viser at få av barna rapportert om skade, og i undersøkelsen forteller barna at 99 prosent av foreldrene og 97 prosent av lærerne engasjerer seg aktivt i nettbruken deres spesielt, og trygg bruk spesielt.
Det er det suverent høyeste tallet i Europa.
Likevel har 23 prosent av barna rapportert om en ubehagelig eller opprørende opplevelse på nettet det siste året, og åtte prosent av barna har blitt mobbet.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
– Mange voksne har liten innsikt
Det finnes gode retningslinjer for trygg nettbruk fra flere aktører. Både Redd Barna, Medietilsynet, Datatilsynet, Kripos, Barnevakten.no og Forbrukerrådet
har tiltak som er rettet mot å sikre barna mot overgrep og risiko.
Barnevakten.no jobber for å gjøre det tryggere for barn å bruke medier. De har i flere år jobbet med råd til foreldre som vil beskytte sine barn.
LES OGSÅ:
– Veldig mange foreldre opplever barn og unges mediehverdag som veldig uoversiktlig. Det er mange muligheter og mange utfordringer, og mange voksne har liten innsikt i hva barna gjør på nett, sier daglig leder Øystein Samnøen til NRK.no.
– Undersøkelsen viser at norske barn er mer risikoutsatte, men også at de håndterer risikoen bedre. Hva tenker du om det?
– Jeg tror det å utvikle kompetente brukere, gi dem kunnskap og holdninger er og blir viktig. Tilgangen til digitale medier er veldig stort i Norge, og vi har stor spredning av medietilgang i det private markedet, sier han.
LES OGSÅ:
Færre Kripos-tips etter Nettby-død
Kripos lanserte «Den røde knappen» i 2008 for å nå unge nettbrukere. Knappen kunne legge på direktemeldingstjenester som Windows Messenger, og ledet direkte til en tipsside for Kripos.
Ett år etter at tjenesten ble lansert hadde politiet mottatt over 3000 tips, om lag ti om dagen. I fjor hadde tjenesten 2597 henvendelser, en klar nedgang fra året før.
Det mener John Ståle Stamnes i Kripos handler om at nettet er blitt tryggere enn før.
– Det vi ser er at nettstedene som satte inn en rød knapp nå rapporterer om langt færre mulige overgripere enn før. Og vi mener internett er i ferd med å endre seg, og at flere og flere går vekk fra å opptre med kallenavn. Man ønsker i større grad å være gjennomsiktig på nett og opptre med eget navn, sier Samnes til NRK.no.
En av hovedårsakene til at antall tips er gått ned mener han henger direkte sammen med at VGs Nettby ble lagt ned.
– Vi fikk inn mange henvendelser på Nettby. Det ble stengt ned i fjor, og Facebook har tatt over i stor grad. Det tror vi er fordi brukerne er mer opptatt av å være transparente og gjenkjennelige. Bruken er mer for venner i nærområdet, og folk legger ikke ukritisk til nye mennesker fra hele verden, sier han.
– De yngste mest utsatt
Likevel er ikke alt rosenrødt. Kripos mener det er galt å sammenfatte niåringers nettbruk med eldre barn. De yngre brukerne er fremdeles langt mer utsatt.
– I aldersgruppen tolv år og oppover er vi relativt enige med undersøkelsen, men fra politiets side er vi mer bekymret for de yngre barna. De har ennå ikke utviklet en kritisk sans og er lettere å utnytte. Vi er mer oppmerksomme på den typen saker, sier Samnes.
Det finnes ikke eksakte tall på hvor mange av sakene til Kripos som ender i straffesaker, fordi mange av tipsene går til etterretning, andre til barnevernet.
– Det som ender i straffesaker er alvorlige forhold, og det kan skade barn for livet. Det vi får inn av tips tyder på at det er mye der ute som kan skade et barnesinn, sier han.
LES OGSÅ:
