Får man diagnosen kreft i bukspyttkjertelen, er sjansen for å overleve de neste fem årene under fem prosent.
Det gjør sykdommen til den dødeligste av kreftformene. Og selv om det har vært en svak økning i overlevelsen de siste årene, er prognosen fortsatt nesten like dyster.
- Selv pasienter som får operert ut alt vi kan finne av kreftceller, får vanligvis tilbakefall, forteller overlege Svein Dueland ved Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet.
Men før sykdommen oppdages, har kreftcellene utviklet seg fredelig over flere år, ifølge en ny studie som er publisert i Nature.
- LES OGSÅ:
Bruker år på å bli aggressive
Ifølge studien fra John Hopkins University i Maryland tar det omlag ti år fra den første kreftskapende mutasjonen i bukspyttkjertelen til den første kreftcellen oppstår. Deretter tar det nye fem år før kreftcellene sprer seg og får en dødelig karakter.
Forskerne mener funnene gir grunn til å stille spørsmålstegn ved oppfatningen av at bukspyttkjertelkreft utvikler seg så raskt og aggressivt at det ikke er noe å hente på screening.
Dersom man oppdager kreften tidlig, vil sykdommen kunne behandles med langt større suksess, mener forskerne.
Andre forskermiljøer har de siste par årene jobbet med å utvikle teknikker som kan avsløre kreft i bukspyttkjertelen på et tidligere stadium, før sykdommen har gitt alvorlige symptomer.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Utfordrende å diagnostisere tidlig
Det er ikke bare bukspyttkjertelkreft som utvikler seg over lang tid.
- Dette gjelder alle typer kreft. Som denne studien av bukspyttkjertelkreft viser, oppstår de første forandringene i genene og de første mutasjonene lenge før kreftcellene. Og man kan ha kreftceller over lang tid før de utvikler seg videre, forteller Svein Dueland.
- Faktisk er det nok slik at andre typer kreft utvikler seg enda saktere enn kreft i bukspyttkjertelen. Denne kreftformen er ekstra aggressiv og sprer seg raskere, forklarer han.
Problemet er å klare å diagnostisere tidlige kreftstadier.
Fortsatt lang vei frem
- Vi har i dag ingen metoder som klart skiller kreftforandringer fra andre typer forandringer. Det er interessant forskning, men fortsatt langt frem, er Duelands kommentar.
Ved dagens undersøkelser, som CT, MR og PET, må det være mange kreftceller før man kan se at noe er galt.
- Jo tidligere en påviser kreftsykdom, jo større er sannsynligheten for at den kan kureres og at liv kan reddes, sier Dueland.
- Men per i dag finnes det ingen metode som kan brukes til screening for kreft i bukspyttkjertelen på et tidlig tidspunkt. Problemet med dagens tester for bukspyttkjertelen er at de bare påviser avansert sykdom, avslutter han.
