Forskere ved Charite-universitetet i Berlin har behandlet en hiv-pasient som i tillegg hadde akutt leukemi.
De tørket ut immunsystemet hans med høye doser cellegift og stråling, og deretter en stamcelletransplantasjon, melder CNN.
Resistent mot hiv-infeksjoner
Dag Kvale, overlege, prof. dr. med. Infeksjonsmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus.
Foto: eller Informasjonsavdelingen, OUSPasienten fikk transplantasjonen i februar 2007, og samtidig sluttet han å ta anti hiv-medisiner.
13 måneder senere fikk han et tilbakefall av leukemien og gjennomgikk en ny behandling, etterfulgt av en annen transplantasjon fra samme donor.
Stamcellene til donoren inneholdt en sjelden arvelig genmutasjon som gjorde kroppen resistent mot hiv-infeksjoner.
Kristina Allers som var med på studien, forteller til CNN at en hypotese er at hiv likevel ville kommet tilbake over tid, men dette har ikke skjedd.
Etter tre viser pasienten ingen tegn til verken leukemi eller hiv. I tillegg har pasientens immunsystem blitt gjenopprettet til et normal nivå.
- Denne mannen på rundt 40 år har vært beskrevet i fagmiljøet lenge, og deretter publisert første gang for knappe to år siden. Nå har man fått enda lengre observasjonstid og gjort flere analyser for å se nøyere etter "rester" av hiv-infeksjonen, sier Dag Kvale, overlege, prof. dr. med. Infeksjonsmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus til NRK.no.
Les også:
Svært farlig
For at hiv-pasienten skulle kunne motta de nye donorcellene, var man avhengig av at alt hans immunforsvar ble utslettet.
Flere forskere har kommentert at behandlinger forbundet med uttørking av immunforsvaret er svært farlig.
Ved stamcelle-behandlingen dreper man først all egen benmarg med friske og ondartede celler ved cellegift eller stråling, for deretter å gi benmarg fra en frisk giver.
- Perioden fra ny benmarg ”fester seg” til man får laget modne forsvarsceller er kritisk fordi man er ekstremt utsatt for alvorlige infeksjoner. Selve prosedyren med benmargstransplantasjon kan derfor være svært farlig med ikke ubetydelig dødelighet, forklarer Kvale.
En annen negativ faktor ved denne behandlingen er at den koster tusenvis av dollar per pasient.
Les også:
Åpner for nye behandlingsformer
Alle virus fester seg på overflaten av celler via en såkalt reseptor, som hjelper virus inn i cellen. Den smittede cellen blir da okkupert ved at virus tar over celle-maskineriet og bruker all energi på å lage kopier av seg selv og ofte tar livet av ”morcellen”.
- For hiv sitter denne reseptoren dessverre på de kanskje viktigste cellene i immunsystemet vårt, som smittes og gradvis brytes ned. De siste 15 årene har vi imidlertid lært at hiv også trenger en såkalt ”ko-reseptor”, som effektiviserer smitten inn i cellen betydelig, forklarer Kvale.
I Nord-Europa er det faktisk en del friske mennesker som har en mutert, ikke-fungerende ko-reseptor for. Man vet at disse knapt er mottagelig for hiv-smitte eller at de får en meget fredelig hiv-infeksjon.
- Hele dette historiske ”eksperimentet” ble gjennomført da pasientens leukemi blusset opp igjen, og hvor noen smarte leger lette etter og fant en som kunne gi benmarg - og som samtidig hadde ikke-fungerende hiv ko-reseptor, forteller han videre.
Etter den første transplantasjonen hadde ikke pasienten tegn på aktiv hiv-infeksjon i det hele tatt.
- Det illustrerer hvor viktig ko-reseptor er ved hiv, og er vesentlig kunnskap for å finne alternative behandlingsformer som kanskje kan kurere hiv uten å gjennomføre potensielt dødelig benmargstransplantasjon, for eksempel ved gen-terapi. Og pasienten har det i dag bra. Uten leukemi og en suksess i forhold til hiv, avslutter Dag Kvale.
Les også:
