Hopp til innhold

Fritt fram for e-sigaretter

Salget av elektroniske sigaretter i USA blir ikke stanset. Ny rettsavgjørelse kan få stor betydning for nikotinmarkedet i mange land. Men Norge er avventende.

Elektronisk sigarett

Den elektroniske sigaretten har en glødende lyspære i enden. Og 'røyken' er vanndamp med nikotin.

Foto: Bobby Yip / Reuters/Scanpix

Lagmannsretten i Washington bestemte i går at røykfrie elektroniske sigaretter fortsatt kan selges i USA.

Det amerikanske Mattilsynet får lov til å kontrollere markedsføringen, men de kan ikke legge noen restriksjoner på salget slik de ønsker å gjøre.

Beslutningen mottas med delte reaksjoner i amerikanske helsekretser. Både motstandere og tilhengere av e-sigaretten har ventet i spenning på kjennelsen i ankesaken.

Det norske forbudet mot e-sigaretter er modent for revurdering, mener tobakksforsker Karl Erik Lund. Kreftforeningen og helsemyndighetene er uenige.

Skuffelse og glede

De som arbeider for et helt nikotinfritt USA er skuffet over utfallet av rettssaken, og ber om at beslutningen ankes videre til Høyesterett. Men det skal mye til for at saken havner der.

Gjør den ikke det, er det nå fritt fram for de elektroniske sigarettene. I USA har markedsføringen vært begrenset i påvente av rettens avgjørelse.

Tilhengerne av alternative nikotinprodukter jubler. Organisasjonen Røykfritt Pennsylvania mener for eksempel at gårsdagens avgjørelse er en seier for amerikansk folkehelse.

Røykfri nikotin er ett av de viktigste skadeforebyggende tiltakene hos dem som ikke greier å kutte ut den tradisjonelle røyken, hevdes det.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Elektronisk sigarett

E-sigaretten kan brukes mange ganger, og har en utskiftbar patron med vann og nikotin.

Foto: Regis Duvignau / Reuters/Scanpix

Forbudt i Norge

Norge er ett av de landene der salget av elektroniske sigaretter og andre nye nikotinprodukter er forbudt.

Avdelingsdirektør Anne Hafstad i Helsedirektoratet forteller at norske myndigheter kan gi unntak fra forbudet mot nye produkter med nikotin.

- Men da må det dokumenteres at de ikke inneholder skadelige stoffer. Vi har ikke fått slik dokumentasjon fra dem som har søkt om å få importere e-sigaretter, og dermed er søknadene avslått, sier Hafstad til NRK.no .

Hun mener at e-sigaretter kan vekke interesse hos unge mennesker, som er den viktigste målgruppa i arbeidet med røykeslutt. - Derfor velger vi å opprettholde en streng linje, sier avdelingsdirektøren.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

- Viktig dom

Karl Erik Lund

Tobakksforsker Karl Erik Lund tror dommen i USA kan få stor betydning.

Foto: Sjur Sætre / NRK

- Jeg tror rettsavgjørelsen i USA kan bli normdannende for andre lands regulering av e-sigaretter, sier forskningsleder Karl Erik Lund ved SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning).

Han har i en årrekke forsket på røykeadferd og skadereduksjon, og mener at det norske forbudet mot nye nikotinprodukter er modent for revurdering.

- Jeg etterlyser en større vilje hos myndighetene til å undersøke de helsemessige fordelene alternative nikotinprodukter kan ha. Det er slett ikke sikkert at et kategorisk forbud er veien å gå når målet er å redusere tobakkskadene.

- Paradoksalt nok kan visjonen om et nikotinfritt samfunn stå i veien for å ta i bruk hjelpemidler som kan hjelpe nikotinavhengige røykere som ikke er i stand til å slutte på egenhånd, sier Lund til NRK.no.

Han forteller at vanlige sigaretter tar livet av halvparten av alle som røyker dem.

- Men det er de mange giftstoffene i røyken, ikke nikotinen i seg selv, som er det store problemet. Jeg vil ikke kategorisk avvise at elektroniske sigaretter kan være et godt hjelpemiddel når man vil redusere tobakkskadene hos dem som ikke greier å slutte, sier Lund.

LES OGSÅ:

Ny type marked

Tobakksforskeren tror vi går i retning av et nikotinmarked hvor den tradisjonelle tobakken vil miste noe av sin markedsandel.

- Det er ikke utenkelig at legemiddelindustrien får nye rammebetingelser som gjør at de kan lansere nye nikotinprodukter som vil være mer effektive enn dagens produkter.

- I tillegg kommer produsenter som verken lager legemidler eller tobakk, som i USA der man nå åpner for e-sigaretten. Nikotinmarkedet vil ikke for all ettertid være forbeholdt de tradisjonelle tobakksfabrikantene, mener Lund.

- Hvilke konsekvenser dette eventuelt vil kunne få for folkehelsen vil avhenge av hvem som tar i bruk de nye nikotinproduktene – røykere eller ikke-røykere, sier han.

Kreftforeningen er skeptisk

Kreftforeningen i Norge har et helt annet syn på e-sigaretter enn SIRUS-forskeren.

- Det er ikke vitenskapelig dokumentert at de hjelper folk med å slutte å røyke. Og vi vet ikke sikkert om det å røyke e-sigaretter medfører helserisiko. E-sigaretten kan virke mot sin hensikt. Uansett er nikotin i seg selv en gift som er langt fra ufarlig. Derfor er vi skeptiske, sier spesialrådgiver Marit Svisdahl.

Hun viser også til Verdens helseorganisasjon som påpeker at det ikke er noen dokumentert effekt av e-sigaretter som røykesluttmiddel.

- Det er behov for kunnskap om hvorvidt disse sigarettene bidrar til å opprettholde nikotinavhengighet, og om de kan fungere som inngangsport til røyking.

- WHO sier også at det er uklart hvordan nikotin fra e-sigaretten tas opp i kroppen, og hvorvidt dette i seg selv kan være helseskadelig. Det foreligger heller ingen dokumentasjon på hvorvidt inhalering av de andre stoffene kan være helseskadelig, sier Svisdahl.

Kreftforeningen arbeider med å gjøre så mange arenaer som mulig røykfrie.

- Synlig røyking har en smitteeffekt, og vi frykter at e-sigaretten vil bidra til å opprettholde og normalisere røykeatferd. Kreftforeningen kan derfor ikke støtte salg av slike sigaretter i Norge, forteller hun.

Batteridrevet

Med den batteridrevne e-sigaretten inhalerer brukeren en nikotinholdig vanndamp uten røyk, tjære, kullos eller varme.

Den ser ut som en vanlig sigarett, og har til og med en lyspære i enden som gløder når man inhalerer for å gi en illusjon av røyking.

E-sigaretten kan brukes om og om igjen. Nikotinen kommer fra en utskiftbar patron som også inneholder vann, propylenglykol og glyserol.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)