I Storbritannia ønsker mange å gå over til såkalt enkel/dobbel sommertid, noe som skal bidra til reduksjon i antallet skadde og drepte i trafikken i den mørke årstida.
Forslaget går ut på å stille klokka én time fram året rundt, selv om man beholder vekslingen mellom sommer- og vintertid.
Antallet timer med dagslys blir det samme, men de lyse timene blir mer effektivt utnyttet ved at mørket kommer seinere på dagen.
Hvis dette blir gjennomført, blir Storbritannia en del av den sentraleuropeiske tidssonen.
De store britiske sikkerhetsorganisasjonene og (the Royal Society for the Prevention of Accidents) er blant dem som støtter initiativet.
LES OGSÅ:
- Mange liv kan spares
I tillegg til positiv effekt på trafikksikkerheten, mener britene at en slik justering også kan få stor betydning for helse, miljø og samfunnsøkonomi. I Storbritannia får nå kampanjen stor oppmerksomhet.
Forskning viser at en slik justering av klokkene kan medføre 450 på de britiske veiene hvert år, hvorav inntil 138 dødsulykker.
Andre tall viser at britene unngikk hele 2500 drepte og alvorlig skadde på veiene i det tidsrommet de brukte britisk standard tid året rundt (perioden 1968 – 1971).
Da vi ikke hadde sommertid
Henrik Hvoslef, som tidligere var trafikksikkerhetsforsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI) og senioringeniør i Veidirektoratet, gjennomførte en undersøkelse på 1970-tallet om betydningen sommertida kan ha for antallet trafikkulykker i sommerhalvåret.
Den gangen stilte vi ikke klokka fram og tilbake i Norge. Sommertid ble avskaffet i 1965 og først gjeninnført i 1980.
- Selv om trafikkmengden har endret seg mye fra 1970-tallet, er det liten tvil om at vintertid kan ha negativ effekt på ulykkesfrekvensen, sier Hvoslef til NRK.no.
Hans forskning viser at sårbare trafikanter, spesielt barn og eldre, er mere ute i trafikken om ettermiddagen enn i morgentimene.
- Å stille klokka én time tilbake betyr at lysforholdene blir dårligere når flest trafikanter er på veiene. Det øker faren for ulykker, selv om barn og eldre er mindre aktive utendørs om vinteren.
Støtter forslaget
Hvoslef støtter det engelske forslaget om å sette klokka én time fram året rundt.
- Det engelske regnestykket som viser en potensiell nedgang i antall skadde og drepte, gjelder også i det norske trafikkbildet. Alt tyder på en klar sammenheng mellom lysforhold, antall trafikanter på veiene og farene for ulykker.
Hvoslef understreker at en eventuell nyordning for vintertid må skje som et felles europeisk vedtak.
- Ellers vil det bli for upraktisk å bevege seg over landegrensene. Bortsett fra det, vil ingen bli rammet negativt av denne nye måten å bruke vintertid på, mener han.
- Norge har vedtatt en nullvisjon om at målet skal være ingen drepte i trafikken. Skal vi lykkes med det, vil alle små bidrag være positive. Dette kan være ett av dem, sier Henrik Hvoslef.
LES OGSÅ:
- Mest farlig om morgenen
- Det er ingen overraskelse at mørket påvirker trafikksikkerheten. Den norske og britiske forskningen bekrefter da også at overgangen til vintertid kan ha en viss betydning, sier Rune Elvik til NRK.no. Han er forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt.
- Mørket må vi jo bare leve med. Vi kan ikke gjøre så mye med at landet vårt ligger der det ligger, langt mot nord.
- Men det er grunn til å tro at morgentrafikk i mørke er mindre farlig enn om ettermiddagen, da folk kan være slitne og vil fort hjem. I hvert fall hvis man er uthvilt om morgenen. Underskudd på søvn er et økende problem som kan ha innvirkning på trafikksikkerheten, sier Elvik.
- Ettermiddagsrushet kommer tidligere i Norge enn i mange andre land. Det er også noe man bør tenke på når man vurderer vintertid og trafikksikkerhet, mener TØI-forskeren.
