Et nytt avgiftssystem innføres nå i Nederland. Innen 2018 skal alle biler utstyres med en GPS-brikke som registrerer alle kjøretøys bevegelser.
GPS-overvåkingen er et ledd i et nytt avgiftssystem hvor bileieren avgiftsbelegges for bruken av kjøretøyet og ikke for kjøp.
Ved å fjerne avgiften for kjøp av ny bil, håper nederlandske myndigheter at flere vil få råd til å bytte ut den gamle bilen med en ny, sikrere og mer miljøvennlig en.
- Bør vurderes
Teknologirådet, som er et rådgivningsorgan for norske myndigheter, følger det nederlandske prosjektet med interesse.
- En slik modell bør diskuteres også i Norge, skriver Teknologirådets Jon Fixdal i en .
LES OGSÅ:
Mulig klimagevinst
Ifølge Teknologirådet betaler vi i Norge om lag 150.000 kroner i avgift ved kjøp av en gjennomsnittlig stasjonsvogn med 150 hestekrefter.
Ifølge rådet kan en fjerning av avgiftene ved kjøp av ny bil bidra til en raskere utskiftning av bilparken, til en tryggere og mer miljøvennlig en.
- Klimagevinsten vil likevel ikke komme automatisk. Det vil være avgjørende at et nytt avgiftssystem bidrar til at de som kjøper ny bil velger en modell med vesentlig lavere utslipp enn den de bytter ut, mener Fixdal.
LES OGSÅ:
Skyggevirkninger
Datatilsynet er skeptisk til den nederlandske avgiftsmodellen.
- Med GPS-basert veiprising vet man hele tiden hvem som kjører hva, hvor, sier avdelingsdirektør Kim Ellertsen i juridisk avdeling i Datatilsynet til NRK.
Han mener det nye avgiftssystemet er problematisk personvernmessig.
- Man bør ta i betraktning mulige konsekvenser ved at for eksempel veimyndigheter sitter på mer informasjon enn det som er nødvendig for formålet, som utenforstående kan være interesserte i. Ved å innføre GPS-basert veiprising kan det oppstå skyggevirkninger som man bør vite å balansere ut, mener Ellertsen.
SE NETT-TV:
Hvem passer på storebror?
Datatilsynet frykter stadig høyere grad av overvåkning.
Foto: JEROME FOUQUET / PHOTOPQR/OUEST FRANCEI Nederland forsikrer myndighetene at systemet ikke skal åpne for økt overvåkning, fordi det kun skal lagres informasjon om hvor langt den enkelte har kjørt, og hvor mye som dermed skal betales i avgifter.
Men hva skjer i et tenkt tilfelle hvor en bileier mener seg ilagt for høy avgift og ønsker å klage? En seriøs behandling av klagen vil høyst sannsynlig måtte forutsette lagring av detaljerte data.
- Dette er problematisk. Hvordan skal man dokumentere at man ikke var på et visst sted, til en viss tid? Hvilke sikkerhetsmekanismer finnes i et slikt overvåkingsregime sett i forhold til personvernhensyn? Hvem passer på storebror? spør Ellertsen.
LES OGSÅ:
Vil ha alternativer
- Man bør se på om det finnes mulige alternativer til GPS-basert veiprising. Vi har allerede differensierte avgifter for ulike veistrekninger i Norge gjennom bompenger, bro- og fergeavgift, sier Ellertsen i Datatilsynet til NRK.
Avdelingsdirektøren ser veiprising basert på GPS som et ledd i en kjede hvor vi opplever stadig høyere grad av overvåkning.
Datatilsynet jobber nå blant annet for et anonymt alternativ til de digitale billettene til offentlig kommunikasjon, samt et anonymt alternativ til autopass-brikken for passering av helautomatiske bomstasjoner.
- Frihet handler også om å kunne bevege seg hvor man måtte ønske, uten at det skal registreres, mener Ellertsen.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
