I skogen utenfor Sandnes ligger jakthunden Ayla begravet. Sammen med pappa Helge Bjørgan tar ni år gamle Elida farvel. Den premierte harehunden var også familiens kjæledegge. I fjor fikk den ni små valper.

Harehunden var godt trent før jaktsesongen, og var daglig på lange skogsturer med Helge Bjørgan.

- Den hadde også gjennomført sauekurs. Det må alle jakthunder ha, forteller Bjørgan. - Hunden var overhodet ikke interessert i sau.

Fikk teft, ble skutt

Ayla fotografert rett etter at hun ble skutt og drept.

Foto: Privat

Men en dag i september skjedde det noe dramatisk. Ayla fikk teft på hare og stakk av fra eieren. Den løp fritt utenom båndtvangsesongen, men hadde GPS i halsbåndet slik at Helge Bjørgan raskt kunne finne den.

Ayla kom seg inn på et privat område, og før hundeeieren rakk fram hørte han to haglskudd. På veien møtte Bjørgan sauebonden som sa at han fikk dra opp og hente bikkja.

Hunden lå død på bakken, med haglskudd i magen og halsen. Bjørgan fikk sjokk av synet. Han satte seg rolig ned og gråt. Hvordan kunne dette skje?

Helge Bjørgan mente sauene beitet så langt unna der Ayla ble skutt at de umulig kunne ha blitt skremt av harehunden. Derfor valgte han å politianmelde sauebonden for hundedrap.

GPS-senderen i halsbåndet ble også ødelagt av skuddene.

Foto: Privat

- Hundevernet er for dårlig

Det finnes ikke tall på hvor mange hunder som avlives i Norge, eller hvor mange saker som henlegges. I høst har avisene skrevet om en rekke alvorlige hendelser.

I Rogaland ble en valp skutt av en sauebonde, på Vestlandet ble to hunder skutt av jegere, og i Trøndelag ble en hund drept med øks under jakta.

Dyrebeskyttelsen er svært bekymret og mener hundevernet i Norge er for dårlig.

- Dyr er juridisk sett bare definert som en ting eller eiendel i loven. Og når en hund blir skutt eller slått i hjel blir ikke nødvendigvis vedkommende som gjorde dette straffet, sier Odd Harald Eidsmo i Dyrebeskyttelsen.

Odd Harald Eidsmo i Dyrebeskyttelsen mener hundevernet er alt for dårlig.

Foto: Dyrebeskyttelsen Norge

- De fleste saker henlegges selv om øvre strafferamme kan være tre års fengsel, forteller Eidsmo.

Å slå en hund ihjel vil juridisk sett være som å ødelegge noens eiendom. - Å drepe en hund er som å knuse en rute, sier Eidsmo oppgitt.

- Hundeloven bør oppheves

De fleste saker som anmeldes til politiet blir henlagt, selv om gjerningspersonen er kjent og skaden på dyret er dokumentert av veterinær. Det bekrefter professor i kriminologi Guri Larsen ved Universitetet i Oslo.

Hun har tidligere forsket på anmeldte saker på dyremishandling ved Oslo politidistrikt. - Hundeloven burde aldri vært vedtatt. Den har gjort hunden rettsløs, mener hun.

- Denne loven gir adgang til å avlive hunder dersom det framstår som nødvendig for å avverge skader på beitedyr eller mennesker. En slik formulering åpner for skjønn og fortolkninger. Det er et problem, mener Larsen.

Hun hevder at hundeloven fra 2003 fratar hunden egenverdi.

Ny lov neste år

Etter nyttår kommer den nye dyrevelferdsloven. Den tilkjenner dyr egenverdi uavhengig av nytteverdien. Denne loven burde være god nok, mener Guri Larsen.

- Bestemmelsene i den nye dyrevelferdsloven gjelder alle dyr og er tilstrekkelig lovverk for hundehold. Derfor bør hundeloven oppheves, sier hun.

I Sandnes har harejeger Helge Bjørgan fått seg en ny jaktkamerat. Tela vil kanskje sanke like mange premier og harer som sin mor Ayla.

Bjørgan sier han kommer til å anke hvis Rogaland politidistrikt henlegger saken.