Se dokumentarserien i nett-tv:

• Episode 3: Giftmobiler, Norge/Kina

• Episode 2: Tåremobiler, Kina

• Episode 1: Blodmobiler, Kongo

En rød bil følger tett etter drosjen vi sitter i. Sjåføren gjør ikke noe forsøk på å skjule at han skygger oss. Bak høye gjerder ligger dynger med elektronisk avfall: Gamle og utrangerte datamaskiner, printere, tv’er, videomaskiner og andre elektroniske produkter fra de tusen hjem.

Vi hopper ut av drosjen og begynner å filme avfallet gjennom sprekker i gjerdene. Jim Puckett, verdens fremste ekspert på elektronisk avfall, er med oss.

Han forklarer hvordan den utrangerte elektronikken er smuglet ulovlig hit bak gjerdene – i strid med Basel-konvensjonen som forbyr eksport av farlig avfall fra Vesten til resten av verden.

• Les også: Nettmøte om 'Connecting People'.

All elektronikk inneholder verdifulle metaller som er ettertraktet å drive forretninger med: Gull, platina, sølv, kobber og så videre.

Men, forteller Jim Puckett, de samme elektroniske produktene inneholder også svært farlige miljøgifter, som for eksempel bly, kadmium, bromerte flammehemmere og PCB.

Vi har ikke stått mange minuttene før vi hører aggressiv roping. En mann kommer løpende og hytter med nevene og er svært truende. Plutselig dukker også sjåføren i den røde bilen opp. Til tross for språkbarrieren er det liten tvil om deres budskap: Pell dere vekk!

Fotografen vår fortsetter å filme haugene med elektronisk avfall. Helt til mennene tar opp steiner og begynner å kaste etter ham. Vi har sett nok og forter oss inn i drosjen og forsvinner fra åstedet…

En strøm av ulovlig søppel

Forbrukerinspektørenes jakt på hva som skjer når vi kaster våre mobiler har brakt oss til Hong Kong. Hit til en av verdens største havner kommer ifølge Jim Puckett mellom 50 og 100 konteinere hver dag fra hele verden – fullastet med ulovlig elektronisk avfall.

Depotet vi akkurat har blitt jagd bort fra, ligger ikke langt fra grensa til fastlands-Kina. Vi oppdager en rekke inngjerede depoter med elektronisk avfall i området – og blir gjentatte ganger jaget bort av aggressive menn.

De ønsker ikke innsyn i smuglervirksomheten. Her blir avfallet lastet over fra konteinere til lastebiler, som kjører det farlige avfallet videre inn i Kina. Ett sted rekker vi å notere ned nummeret på en av konteinerne som akkurat har blitt kjørt til depotet fra havna.

Via et nettbasert skipsregister finner Jim Puckett ut at konteineren forlot Italia med skipet Hanjin Beijing 29. januar i år. 20. februar ankom skipet havna i Hong Kong, hvor den dagen derpå ble kjørt ut fra havneområdet.

Det er 22. februar når vi står og noterer nummeret på konteineren full av elektronisk avfall – den kom hit til depotet dagen før. Vi er vitne til et brudd på Basel-konvensjonen.

• Les alt om 'Connecting People' her.

Kart

Guiyu i Guangdong-provinsen kalles også verdens dumpeplass for farlig elektronisk avfall.

Kilde: Google Maps

Et utrolig syn

En uke senere er vi inne i fastlands-Kina. Vi er på vei inn i byen Guiyu i den sørlige provinsen Guangdong. Synet som møter oss er nesten ikke til å tro: Gatene er bokstavelig talt fulle av elektronisk avfall, hauger med PC’er, TV’er, harddisker, Game-cubes, videomaskiner og alt mulig skrap.

Vi stanser ved en av de mange elvene som renner gjennom Guiyu. Langs elvebredden flyter det av avfall, vannet er svart av forurensing. Langs bredden finner vi Sony Ericsson mobiler med tilbehør: ”Made in Sweden” står det på et etui.

Sjåføren vår, Li Pang, er nervøs. Han flyttet hit til Guiyu i 1995. Han vet at det ikke er populært at vi filmer her langs elvebredden, hvor elektronisk avfall brennes for å komme til de verdifulle metallene.

Lai Yun fra Greenpeace Hong Kong er også med oss. Han ber fotografen vår om å avslutte filmingen. Mange øyne er rettet mot oss nå.

Møtt med trusler

I det vi skal sette oss inn i bilen kommer flere menn på motorsykkel kjørende. De hopper av og begynner å rope og slå i bilen. Li Pang starter motoren og forteller at vi må snu og kjøre ut av Guiyu. Mens ropene og ukvemsordene hagler, snor vår sjåfør bilen rundt mennene og setter av sted.

Det var menn fra ordenskomiteen i Guiyu, forteller Li Pang. De ga oss ordre om å forlate Guiyu og ikke komme tilbake igjen. Hvis de observerer oss igjen, vil vi få bank. De er ikke til å spøke med, flere utenlandske journalister har allerede opplevd å få bank.

Takket være at vår sjåfør er lommekjent, kjører han rundt Guiyu og inn en bakvei. I tre dager blir vi i byen som nesten drukner av elektronisk avfall.

Gang på gang blir vi stanset under filmingen og jaget bort. Men vi får innsyn i menneskers tilværelse som preges av forurenset grunnvann, elver som er infisert av gift, luft som er fylt med røyk.

Blydamp

I dampen fra giftige metaller jobber arbeiderne ubeskyttet med det elektroniske avfallet.

Foto: NRK

Li Pangs yngste barn er ett og et halvt år gammel. Kona Xiao He jobbet helt fram til hun var gravid i tredje måned med demontering av elektronisk avfall. Hver dag satt hun over et fat med flytende oppvarmet bly.

Hun dyppet kretskort nedi blyet for å få løs komponentene og de verdifulle metallene fra kretskortet. Hvilke skader hun og barnet hennes er påført av å innånde blydampen, vet hun ikke selv.

Men professor Huo Xia ved universitetet i nabobyen Shantou vet. Hun har i en årrekke forsket på hvilke helsekonsekvenser det elektroniske avfallet har på gravide og nyfødte barn.

Hennes funn er urovekkende: Høyt innhold av bly og kadmium i blodet. Skader på nervesystemet, leveren og nyrene. Høyere dødelighet blant nyfødte enn ellers.

Giften blir igjen

Til slutt finner vi også det vi jakter etter: Utrangerte mobiler og tilbehør. Det ene stedet etter det andre demonterer mobiler, Nokia, Sony Ericsson, Samsung, Motorola og LG. Alt blir plukket fra hverandre.

De verdifulle mineralene sorteres og sendes videre til salg i andre byer. Avfallet – de giftige stoffene – blir igjen i Guiyu.

Vi finner også steder som demonterer mobilbatterier, også her med alle de kjente mobilmerkene inkludert Nokia- og Sony Ericsson-batterier, merket ”Made in Sweden”.

Det ligger batterier i dynger og hauger. Arbeiderne sitter på gulvet og åpner dem, uten beskyttelse. Ett batteri har nok kadmium til å kunne forurense 600.000 liter vann…

Mens vi filmer demonteringen av mobilbatterier kommer sjefen plutselig inn i lokalet. Han vil, som de fleste andre, ha oss vekk derfra. Vi får med oss en håndfull batterier som bevis på at også Nokia og Sony Ericssons mobiler ender sine liv i Guiyu – verdens dumpeplass for elektronisk avfall.

• LES OGSÅ: Nokia utfordrer myndighetene