Å låne lydbøker og andre nedlastbare medier på nettet blir på mange måter mye enklere enn å låne papirbøker over bibliotekdisken. Du behøver for eksempel ikke å levere dem tilbake. Etter 30 dager slettes lydfila automatisk hvis du har hørt den på mobiltelefon eller mp3-spiller.

Velger du såkalt streaming, der du hører opplesningen direkte på datamaskin eller digitalt lesebrett, ligger boka på en unik webadresse som også forsvinner etter fire uker. Ble du ikke ferdig med boka, kan du bare låne den om igjen.

Møtt med skepsis

Teknologien har vært der en stund, men den norske forlagsbransjen har lenge vært skeptisk blant annet av frykt for piratkopiering. Men i teorien skal dette nå ikke være praktisk mulig.

Kjartan Vevle

Foto: Biblioteksentralen

Avtaler med forlagene og rettighetsinnehavere (forfattere, opplesere og musikere) er i boks, og tjenesten klar til å bli lansert ved påsketider.

- Vi har stor tro på dette. Bibliotekenes nye nedlastingstilbud vil omfatte lesbare e-bøker, hørbare lydbøker, musikk og film, forteller Kjartan Vevle.

Han er bibliotekfaglig direktør i Biblioteksentralen som forsyner norske bibliotek med bøker og administrative tjenester i konkurranse med andre aktører.

- Når det gjelder bøker vil vi starte med å legge ut de mest etterspurte titlene, sier han.

Fem norske byer

I første omgang blir dette en prøveordning for kundene hos folkebibliotekene i Trondheim, Stavanger, Drammen, Ski og Oslo.

Elektroniske bibliotek er blitt en stor suksess i Tyskland.

– Vi håper å høste såpass mange erfaringer i løpet av året at tjenesten kan bli permanent og landsomfattende i 2010. En tilsvarende nedlastingstjeneste brukes nå i Tyskland med stor suksess. Vår løsning er på mange måter identisk med den tyske, sier Vevle.

Økonomi og opphavsrett gjør at det hele begrenses til én låner av gangen. Laster du ned en bok er den med andre ord ikke tilgjengelig for andre personer før ditt lån er ”oppbrukt”.

– Akkurat som med tradisjonelle bøker. Biblioteket må kjøpe inn flere papireksemplarer hvis man vil låne ut tittelen til mer enn én person samtidig. Den elektroniske parallellen blir da at bibliotekene betaler per eksemplar de tilbyr til utlån, forklarer Kjartan Vevle.

Gratis for alle

For brukerne blir de digitale bøkene gratis uansett, ettersom bibliotekene ifølge norsk lov ikke kan ta betalt for sine tjenester. Det er bibliotekenes eiere som betaler for den nye tjenesten. Vil du laste ned bøker elektronisk må du registrere deg som kunde hos ditt lokale bibliotek, akkurat som før.

Også danskene har begynt å låne bøker på denne måten. 350 titler formidles nå online fra bibliotekene, og antallet øker dag for dag. I motsetning til det nye norske systemet låner danske biblioteker kun ut litteratur. Utlån av film og musikk formidles via andre kanaler på nettet.

Forlagene kaster seg på

Elektronisk formidling av bøker er nå i ferd med å ta av for alvor. I forrige uke startet Cappelen Damm direktesalg av nedlastbare elektroniske bøker. Forlagets titler er ikke kopibeskyttet og kan derfor spilles av på kjøperens datamaskin eller mp3-spiller.

Men de litterære lydfilene stemples med et usynlig digitalt vannmerke som skal forhindre uautorisert kopiering og eventuelt videresalg. E-bøker som distribueres på ulovlig måte kan dermed spores tilbake til kjøperen.

Ikke på ipod

Teknologisk vil den nye bibliotektjenesten ha visse begrensninger. Du kan foreløpig ikke høre e-bøker på ipod. For å sikre lyden mot kopiering, og for å kunne tidsbegrense lånet, må filformatet være av typen Windows media DRM 10, som inntil videre ikke kan spilles av på de populære ipod’ene. Datamaskiner av Mac-typen skal imidlertid fungere greit hvis man laster ned et lite ekstraprogram.

- Det jobbes med løsninger også for iPod, forteller Kjartan Vevle. - Vi regner uansett med at mobiltelefoner med mp3-teknologi som takler DRM 10 vil bli den mest brukte avspillingsplattformen.

BS Weblån blir navnet på den nye tjenesten i Norge.

- Bibliotekene forsvinner

Jon Bing.

NRK

- Det nye tilbudet er ytterligere et skritt på veien mot et samfunn uten bøker i papirformat. Etterhvert vil bibliotekene også forsvinne slik vi kjenner dem i dag, sier Jon Bing, forfatter og professor i rettsinformatikk.

For 25 år siden skrev han essaysamlingen "Boken er død, leve boken" der han spådde hvordan datateknologien nettopp vil snu formidlingen av litteratur opp ned.

- Den "gammeldagse" papirboka er på vei ut enten vi liker det eller ei. Telefon-kataloger og lovsamlinger er eksempler på det. Elektronikken tar over. En digital leseplate veier mindre enn en fyldig pocketbok, men rommer et helt bibliotek. Dette vil styre utviklingen framover, mener han.

Automatisk opplesning

Bing er også overbevist om at lydbøkene forsvinner om ikke så lenge.

- "Lysbøkene" er her allerede. Det er en teknologi som kan lese teksten høyt for deg, helt automatisk. Man trenger ikke menneskestemmer til å gjøre den jobben.

- Og hva skal vi egentlig med tradisjonelle bibliotek i dag? Mange klager over at filialer forsvinner, men glemmer at mye av innholdet blir stadig mer tilgjengelig på folks elektroniske skrivebord.

- Hvorfor må skoleelever forholde seg til åpningstider og geografiske avstander når de kan få tilgang til materialet på en mye enklere måte, altså den elektroniske?

- Jeg forstår dem som mener at bibliotekene er hyggelige steder å være, og at de sånn sett spiller en rolle. Men jeg har ikke tro på bøker som objekter. Det er innhold det handler om, og formidlingen vil skje mer og mer digitalt, mener Jon Bing.