Mennesker som har hatt en nær-døden-opplevelse, forteller gjerne at det føltes som om de forlot sin egen kropp.

Svenske forskere ved Karolinska Institutet i Stockholm tar i bruk ny teknologi for å gjenskape en tilsvarende opplevelse.

Det foregår slik:

En forsker og en testperson tar på seg hver sin videobrille. Små filmkameraer i forskerens briller lar testpersonen se det forskeren ser. Testpersonen har tilsynelatende forskerens kropp, armer og bein.

Men det merkeligste, og det som har forbløffet forskerne mest, er at testpersonen også kjenner det forskeren kjenner.

Testpersonen hjerne lures til å tro at den har byttet legeme.

(Saken fortsetter under bildet)

Håndtrykket foregår slik.

Foto: Manipulert foto: Karolinska Institutet

Kroppsbytte

Forskeren og testpersonen stiller seg så rett overfor hverandre og tar hverandre i hendene som under håndtrykk.

Hjernen har vist seg så lett å lure, at den i løpet av sekunder har ”overtatt” forskerens kropp.

Henrik Ehrsson ved Karolinska Institutet mener hjernen er så lettlurt, fordi den har tilbrakt en livstid på toppen av eget legeme.

I løpet av den tiden har den bygget utallige reaksjonsmønstre basert på erfaring.

(Saken fortsetter under bildet)

Dette er utstyret som brukes under forsøket.

Foto: Karolinska Institutet

Terapeutisk

Tanken er å bruke denne nye teknologien i terapisammenheng.

- Bare tenk på mulighetene, flytte en mann inn i en kvinnekropp, ung i gammel, hvit i svart og vice versa, sier Henrik Ehrsson ved Karolinska Institutet til New York Times.

Professor Henrik Ehrsson ved Karolinska Institutet

Foto: Karolinska Institutet

Dette kan også være med å øke forståelsen for hvorfor noen opplever fantomsmerter i amputerte lemmer, for eksempel.

Eller sagt på en annen måte, hvordan følelsen av eierskap over egen kropp etableres.

Men uansett hvor terapeutisk teknikken kan brukes, det går ikke an å underslå hvor merkelig det er at hjernen flytter over i kroppen som innehar synsvinkelen:

- Det at følelsen av et håndtrykk kjennes i forskerens hånd og ikke din egen, det er kanskje det merkeligste aspektet ved hele opplevelsen, mener Ehrsson.

Brillene som brukes av testpersonen ser slik ut.

Foto: Karolinska Institutet