Så mye som 20 prosent av sykefraværet kan skyldes matsmitte. Og det skyldes ikke bare dårlig hygiene på restauranter. Hvert tredje tilfelle skyldes mangelfull hygiene hjemme.
Ta testen:
Men hvor skal man begynne? Med doen eller vindusvasken? Her er de viktigste punktene for deg som vil unngå å utsette deg selv for smitte i ditt eget hjem:
1. Vask hendene riktig - og til riktig tid!
Dårlig håndhygiene er den viktigste årsaken til at forkjølelser og omgangssyke sprer seg så raskt. Men det fører også til matforgiftninger i langt større grad enn vi kanskje tenker over. Når du har en omgang med løs mage, skyldes det nesten alltid at du selv eller andre har slurvet med hygienen.
Perfekt håndvask utføres med lunkent vann og såpe. Fukt hendene, fordel såpen godt i håndflatene, mellom fingrene og på oversiden av hendene. Skyll og tørk godt, med et rent håndkle eller papir.
- Vask hendene når du har vært på do.
- Vask hendene før du lager mat.
- Vask hendene når du har tatt i rått kjøtt eller kylling.
- Vær ekstra omhyggelig hvis du har diaré eller omgangssyke, bruk gjerne håndsprit.
2. Riktig behandling av kjøtt og kylling
Sykdomsfremkallende bakterier finnes såpass ofte i rå kjøttprodukter at man må være nøye med hygienen. Sørg for at disse bakteriene ikke får sjansen til å vandre videre til den deilige salaten eller brødskiva!
- Bruk helst en egen fjøl til rått kjøtt og kylling, og vask den godt mellom hver gang, helst i maskin.
- Bruker du samme fjøl til rått kjøtt og grønnsaker, skjær grønnsakene opp først. Vask fjøla godt med oppvaskmiddel og så varmt vann at du ikke klarer å ta i det uten hansker. Husk at dette også gjelder kniven!
- Tørk kjøtt/kylling-søl med papir og rengjøringsmiddel framfor kjøkkenklut. Bruker du kjøkkenklut, så skift klut etterpå.
- Kylling og opphakkede kjøttprodukter skal varmes til en kjernetemperatur på 70 grader for å ta knekken på de fleste bakteriene. Hele kjøttstykker som biff og steik kan ha en lavere kjernetemperatur, bare overflatene stekes godt (det er her bakteriene sitter).
3. Kjøkkenkluten - en bakteriebombe!
Ganske ufarlige småsmuler, som for eksempel litt jord fra urtepottene, kan gjøre kjøkkenkluten til en bakteriebombe. Bakteriene i jorda kan nemlig vokse og gro på et såpass trivelig sted som i en fuktig kjøkkenklut.
Så hva skal man gjøre da? Er det ikke lov å bruke kjøkkenklut heller nå?
- Det er praktisk med kjøkkenklut når man skal tørke smuler på bordet eller dra over kjøkkenbenken. Det er helt ok!
- Bruk papir og rengjøringsmiddel hvis du skal ta bort jord, kjøttsaft, gris på søppelbøtta eller f.eks. oppkast.
- Bruk egen klut til å tørke barna etter måltider.
- Vask kjøkkenkluten på 60-90 grader og bytt klut ofte, gjerne et par ganger i uka. Legg gjerne klutene i klor en gang iblant.
- Bruk aldri kjøkkenkluten på gulvet!
4. Regler for rester
Ofte blir vi syke av restematen, og det skyldes ingen andre enn oss selv. Har du latt fårikålgryta stå ute til neste dag, så er det antakelig ikke bare kålen som gjør at det knyter seg litt i magen etterpå.
- Skal du spare rester til neste dag, sett dem i kjøleskap max 2 timer etter maten ble satt på bordet. Unngå å sette varm mat i kjøleskapet, da varmes hele kjøleskapet opp.
- Store gryter kan avkjøles i kaldt vann i kummen. Er det ikke plass til fårikålgryta i kjøleskapet, så rydd plass eller flytt maten over i en mindre gryte. Alternativet er å invitere naboen på en porsjon eller kaste den, ikke å la gryta stå i romtemperatur!
- Har du laget ferdig maten, men det er en stund til du skal spise? Eller har du spart litt mat til noen som kommer senere hjem? Kjøl maten raskt ned ved å sette gryta i kaldt vann i kummen. Rør eventuelt litt i maten for å kjøle ned raskere. Dekk til.
- Sjekk at kjøleskapet holder en temperatur på 4 grader eller lavere. Det hindrer oppblomstring av bakterier i maten.
5. Hva lever i håndkleet?
Det er jo ikke så veldig stor vits i å vaske hendene godt, hvis man etterpå tørker seg på et skittent håndkle. Noen reflekser bør du ha inne:
- Ta med alle hånd-håndklær hver gang du setter på en 60 graders vask. Er det sjeldnere enn hver uke, så gjør det til en ukentlig vane. Har du barn i huset som ikke er så flinke på håndvask - bytt håndklær oftere!
- Er noen syke hjemme hos deg? Sørg for at de får eget håndkle ved vasken. Er man plaget av f.eks. øyekatarr som går på rundgang i familien, kan det være en idé at alle har hvert sitt håndkle.
