Et norsk forskningsprosjekt som ble avsluttet ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås tidligere i år, viste at nærkontakt med husdyr kan hjelpe mennesker med psykiske lidelser.
Rundt omkring i hele landet tar bønder til seg mennesker som på ulike måter har nytte og glede av arbeid med dyr.
Bedre selvfølelse
Doktor Bente Berget tok i doktoravhandlingen sin for seg seksti pasienter med tunge psykiske lidelser. Alle arbeidet med dyr to ganger ukentlig i 12 uker. 30 andre utgjorde en kontrollgruppe.
Tidligere er det forsket på effekten kjæledyr har på pasienter med angst, depresjon, og hvordan nærkontakt med disse virker inn på livskvalitet og mestringsfølelse. Men forskning på arbeid med husdyr er nytt.
Arbeidet besto i å stelle dyrene, fore dem, melke, og å hjelpe til med kalving. Det viste seg at de psykisk syke som arbeidet med dyr fikk bedret selvfølelse, tro på egen mestring, og redusert angst.
Særlig pasientene med alvorlige depresjoner viste klare forbedringer gjennom arbeidet med dyra.
Grønn omsorg
Grønn omsorg er en samlebetegnelse for tiltak der ulike grupper får et tilpasset opplegg på et gårdsbruk.
- Et eksempel kan være barn eller ungdom med behov for spesiell tilrettelegging av opplæringen eller slik det er i vårt prosjekt, et tiltak for voksne med psykiske lidelser, sier Berget.
Mange norske gårder tilbyr arbeid for psykisk syke mennesker, og forskningen fra Universitetet i Ås har bidratt til ytterligere å styrke samarbeidet mellom bønder og psykiatrien. Det har gjort ”grønn omsorg” mer akseptert blant helsepersonell.
Blir bedre
Mennesker, som på ulike måter er falt ut av arbeidslivet, har mulighet til å jobbe med dyr på Losby gård i Lørenskog. Der driver bedriften Nitor et utfartssted og kafé basert på arbeidskraft med tilpasset arbeidssituasjon.
28 år gamle Carianne Marit Roland har slitt med angst i flere år. Hun har en magesykdom som slår til uten forvarsel, og redselen for å bli syk har utviklet seg til angst for at magen skal sette henne ut av spill på skolen eller på jobb.
Angsten har gjort at hun ikke har vært i stand til å ha en vanlig jobb. Arbeidet på Losby Gård har vært med på å gjøre henne friskere.
Carianne Marit Roland er et godt eksempel på at arbeid med dyr gir god effekt.
Foto: Anders Leines / NRK- Situasjonen min er noe helt annet na enn da jeg begynte her for ett og et halvt år siden. Det ser de som jobber her, og det ser moren og faren min. Jeg har også en hund som jeg bruker mye av fritiden min på. Jeg ken vel si at jeg er et levende eksempel på at dyr er bra, sier Carianne Marit Roland.
Entusiasme
I tillegg til å stelle og mate dyra, plukket hun også hønseegg som de selger fra gården.
- Uansett hva slags form jeg måtte være i når jeg kommer på jobb møter de meg på samme måten. De gjør ikke forskjell, uansett humør. De får meg til å tenke på noe annet en liten stund. Det er veldig bra å slippe å tenke på sykdommen min av og til, sier hun.
Dette samsvarer med doktor Bente Bergets positive funn.
Pasientene som deltok i forskningsprosjektet til Berget, har alle tunge psykiske lidelser.
Ikke for alle
Forskning på dyreassistert terapi (AAT) har økt i omfang og bredde de siste ti årene, men forskerne mener klart at dette ikke vil fungere for alle.
Noen er redde dyr. Andre er ikke interessert. Dette er normalt, man må være positivt innstilt skal terapien ha noe for seg.
Et annet moment er om dyrene selv ønsker kontakt med pasientene. Mange husdyr er flokkdyr og får mye av sine sosiale behov dekket gjennom flokken. Dette er i motsetning til kjæledyr generelt som er mye mer avhengig av eier og menneskene rundt seg, presiserer Berget og Pedersen.
Les mer om grønn omsorg:
