Se reportasjen i nett-TV her

Foreningen Retten til en verdig død har hatt en strøm av henvendelser etter at Puls tidligere i høst satte fokus på at mange pasienter blir holdt  for lenge kunstig i livepå norske sykehus og sykehjem. Og mange av dem som tar kontakt er yngre mennesker.

- Jeg har et livstestament i tilfelle jeg kommer i den situasjonen at jeg ikke kan gjøre rede for meg selv og ikke har noen bevisst livsoppfatning eller utsikter til et verdig liv. Da ønsker jeg ikke å bli holdt kunstig i live, forteller Mari-Marthe Apenæs.

Hun er bare 26 år gammel, men har likevel tatt stilling til hvordan hun ønsker å bli behandlet når livet går mot slutten. Legeforeningen mener flere burde gjøre som henne og skaffe seg et livstestament.

Trond Markestad er leder i Rådet for legeetikk.

Foto: Stein Hægeland/NRK

God hjelp for legene

- Dette er et personlig valg. Men hvis man har gjort seg opp en mening om hva man ønsker, så ser vi det som positivt at folk har et slikt testament, sier lederen i Rådet for legeetikk, Trond Markestad.

- Det er til stor hjelp for oss i helsevesenet fordi det bidrar til å sikre pasienter og pårørende mot en uverdig behandling, mener Markestad.

Stadig yngre mennesker ønsker nå å opprette et livstestament. Det viser de mange henvendelsene den siste tida til Foreningen Retten til en verdig død.

Dokumentet er utformet i samarbeid med Legeforeningen, og hvert enkelt testament må attesteres av to vitner.

Avansert teknologi

Levi Fragell er leder i Foreningen Retten til en verdig død.

Foto: Stein Hægeland/NRK

- Det grunnleggende for den økende interessen er den teknologiske utviklingen, mener lederen i Foreningen Retten til en verdig død, Levi Fragell.

 - Det at man er i stand til å holde pasienter i live stadig lenger, gjør at folk tar stilling til hva de selv ønsker i en slik situasjon.

- Et livstestament uttrykker pasientens vilje overfor legene, hvis vedkommende ikke er i stand til å uttrykke det selv, sier Fragell.

Trond Markestad i Legeforeningen forteller at et livstestament ikke er et juridisk bindende dokument. Men legene skal ta hensyn til pasientens vilje.

- Det skal svært mye til for at leger går på tvers av et livstestament. Pasienten skal lyttes til, sier Markestad.