Slått ut av mystisk sykdom
Bjørnar Krisner er sengeliggende døgnet rundt, og tåler ikke lys. Fotografiet er tatt med spesialkamera i stummende mørke.For tre år siden kollapset Bjørnar Krisner. Siden har den tidligere journalisten oppholdt seg innendørs. Han tåler verken lys eller lyd, og har nå ligget 18 måneder til sengs bak mørke gardiner og lukkede dører.
Publisert 16.01.2006 08:01. Oppdatert 17.01.2006 12:17.
- Skriv ut
og Tor Risberg
Foto Anders Leines
Bjørnars to søsken er rammet av den samme lidelsen. Myalgisk encefalopati (ME) er en sykdom som gjør at all energi tappes fra kroppen ved den aller minste anstrengelse.
Bjørnar var tidligere en sprek ung mann.Ingen vet hvorfor alle de tre søsknene har fått ME, eller hva som skal til for få dem tilbake til et normalt liv.
Etter at de ble syke, har alle tre måttet leve innenfor husets fire vegger hos mor og far. Yngstemann Frode er i dag 20 år gammel. Han har vært syk siden han var sju år gammel, og var den første av de tre som ble rammet.
Etter en vaksine på barneskolen ble tilstanden drastisk forverret, og Frode har levd store deler av livet innendørs.
– Og jeg har ikke snakket med broren min på fem måneder nå, selv om vi sover vegg i vegg, forteller Frode. – Det er jo en merkelig situasjon.
Bjørnar Krisner som journalist på TV-skjermen før han ble syk.Ble bedre
Søsteren Katrine ble syk etter en luftveisinfeksjon 20 år gammel, mens Bjørnar fikk sykdommen da han var 26. – Katrine er heldigvis blitt litt friskere. I tre år snakket jeg ikke med henne heller, men nå har vi kontakt igjen. Det gjør godt, sier Frode.
Mor Kjersti Krisner forteller at datteren lå til sengs i stummende mørke i hele to år.
– Katrine var meget syk. Og så, plutselig, ble det lettere da sykdommen snudde i 2003. Nå kjemper hun for å bli enda bedre, forteller moren.
Bak flere lag gardiner bor de syke barna i foreldrenes hus, skjermet for mest mulig lyd og lys.Når Puls treffer Bjørnar Krisner har han vært sengeliggende i halvannet år. For i det hele tatt å greie å fortelle om situasjonen sin, må han ta ut alt han har av krefter.
Sterk uenighet
Hva ME er og hva sykdommen kommer av, har lenge vært debattert i helsemiljøene. Ingen har et klart svar. Uenigheten har bestått i om sykdommen er psykisk eller nevrologisk.
Noen miljøer har ment at sykdommen bunner i latskap og overfølsomhet; at det hele handler om en psykisk tilstand. De oppfordrer pasientene til å gå gjennom et behandlingsopplegg før de vil se på dem som funksjonsudyktige.
Frode Krisner ble syk som 13-åring.Helsepersonell som derimot mener at sykdommen har en nevrologisk forklaring er helt i mot et slikt behandlingsopplegg. Deres oppfordring til pasientene er å være så lite i aktivitet som mulig. – Ta hensyn til at kroppen trenger ro, lyder deres råd.
Mange symptomer
ME, myalgisk encefalopati, er altså en utmattelsessykdom. Vanligvis er pasientene svært utmattet i den innledende fasen, skriver den norske ME-foreningen .
Symptomene kommer fra ulike organsystemer. Pasientene får influensafølelse, hodepine, apetittforstyrrelser, problemer med hukommelsen og smerter i muskler og ledd. I tillegg er man overømfintlig for lys og lyd, lukter og berøring.
Den utløsende faktoren er vanligvis en infeksjon, men sykdommen kan også oppstå etter operasjoner eller en fysisk skade. Myalgisk encefalopati starter akutt i 80% av tilfellene, og man regner med at minst 10.000 mennesker er rammet i Norge.
Hard kamp
Familien Krisners kamp for forståelse har vært lang og hard. For dem er det ingen selvfølge at alle forstår at søsknene er syke, at det ikke er snakk om latskap eller motvilje mot å delta i samfunnslivet.
Søsknene Krisner i lykkeligere dager. Foto: privatSiden sykdomsforløpet kan svinge mye både i art og intensitet, kan de som er rammet til tider virke nesten friske. Men, og det er et stort problem, hvis pasientene er i for mye aktivitet kan symptomene forverre seg. – Da får de kraftige tilbakefall, forteller mor Kjersti Krisner.
Hun holder fast ved at sykdommen er en nevrologisk lidelse. Ingen vet om barna hennes noen gang kan bli helt friske. Men mors håp er at det en dag kommer en kur som kan hjelpe både dem og andre som sliter med denne lidelsen.
Siden 1969 har Verdens helseorganisasjon diagnostisert ME som en nevrologisk lidelse. Og for 10 år siden ble sykdommen godkjent som diagnose av det norske Rikstrygdeverket.
Forskere i Skottland har nylig identifisert en funksjonsfeil i pasientenes gener som kanskje kan bidra til å avdekke årsakene.
På grunn av usikkerheten som knytter seg til denne sykdommen, har Sosial- og helsedirektoratet bedt Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten om å oppsummere alt vitenskapen i dag vet om diagnose, behandling og sykdomsforløp. Oppsummeringen skal publiseres til sommeren
Lyd og video
Lenker
Se nett-tv
Hør nettradio
Neste sending: Puls
Puls
NRK1, mandag 13.2. kl. 19.45 | Legg i kalender[?]Programmet om helse og livsstil. Målet er idrett for alle. Derfor pumper Staten årlig halvannen milliard kroner inn i idretten. Men hvor godt lykkes idrettslagene i å holde nordmenn flest i aktivitet? Og hvorfor dropper ungdommene treninga så snart de blir tenåringer, spør programleder Helene Sandvig. Arrangørene av VM i snowboard mener andre idretter kan lære av dem, for ungdom blir værende i bakken hvis de bare får bestemme litt mer selv. (7:13)
Nett-TV
Kontakt
E-post: puls@nrk.no
Kontakt NRKs publikumsservice på telefon 815 65 900 eller på e-post info@nrk.no dersom du har tilbakemeldinger eller andre typer henvendelser.
Neste sending: Forbrukerinspektørene
Forbrukerinspektørene
NRK1, onsdag 15.2. kl. 19.45 | Legg i kalender[?]Programmet som gjør deg til en bedre forbruker. Har du registrert ditt kredittkort for at barna dine skal spille Xbox Live? I så fall kan du gå på en økonomisk smell for podens spillaktiviteter. Forbrukerinspektørene ser nærmere på vilkårene til Microsoft som står bak Xbox. FBI har også testet videokameraer som brukes i skibakken og som enkelt kan laste opp videosnutten til YouTube etterpå. Hva bør du kjøpe? Programledere er Christian Strand og Marit Evertsen Grimstad. (7:13)
Nett-TV
Kontakt
E-post: fbi@nrk.no
Kontakt NRKs publikumsservice på telefon 815 65 900 eller på e-post info@nrk.no dersom du har tilbakemeldinger eller andre typer henvendelser.




