«Usynlige» homofile pasienter
Homofile og lesbiske pasienter er ofte tilbakeholdne med å fortelle legen om sin egen seksualitet av frykt for å få dårligere behandling. Det viser en ny britisk undersøkelse som vekker bekymring blant helsepersonell.
Publisert 21.06.2005 13:52. Oppdatert 21.06.2005 13:55.
- Skriv ut
Til tross for at dette i flere år har vært en viktig problemstilling i Storbritannia, er det fortsatt en lang vei å gå før pasientenes seksuelle legning blir oppfattet som uproblematisk i forholdet mellom lege og pasient.
Legeforeningen British Medical Association (BMA) presenterer rapporten samtidig som den årlige homofile frigjøringsuka arrangeres i Storbritannia. Rapporten avslører også at en del homofile leger fortsatt kvier seg for å fortelle kolleger om privatlivet sitt, av frykt for konsekvensene.
Leger bør bruke kjønnsnøytrale betegnelser når de snakker om pasientens partner. Foto: Scanpix.Retningslinjer
Sammen med resultatene av undersøkelsen har Den britiske legeforeningen sendt ut et nytt forslag til retningslinjer for opplæring av medisinstudenter om ikke-krenkende måter å møte homofile og lesbiske pasienter og kolleger på.
Ifølge BMAs nestleder Sam Everington må framtidas medisinere innta en mer ansvarlig holdning overfor pasienter og legekolleger.
– Seksuell orientering bør inkluderes i den medisinske utdanningen slik at vi får en helsetjeneste der alle leger kan utnytte sine sterke sider fullt ut og der pasientene blir behandlet med den respekt de fortjener, sier han.
Likt for alle
Vivienne Nathason, som leder BMAs utvalg for vitenskap og etikk, legger til at alle har rett til lik behandling uansett seksuell orientering. – Både pasienter og leger burde kunne føle seg trygge på sykehus og legekontorer, understreker hun.
De britiske legene mener også at noen enkle grep kan bidra til å endre homofile pasienters følelse av å bli diskriminert.
Ett av de viktigste er å bruke kjønnsnøytrale betegnelser når man snakker om vedkommendes partner. Og samtidig ikke ta det for gitt at homofile pasienters helseproblemer først og fremst er av seksuell karakter, slik mange leger fortsatt gjør.
Forholdene er blitt langt bedre både for homofile pasienter og leger i Norge, sier overlege Haakon Aars. Foto: NRKBedre i Norge
Haakon Aars, som er overlege i psykiatri og styremedlem i Homofile og lesbiske legers forening i Norge, sier til Puls at forholdene er langt bedre her i landet. – Dette er en mindre sentral problemstilling i de skandinaviske land enn for bare noen få år siden.
– En av forklaringene er den politiske viljen i vårt samfunn til å sette homofili på kartet. Helsevesenets holdning overfor homofile pasienter er nå blitt en helt annen. Og det å være åpen homofil lege opplever jeg som helt uproblematisk, sier han.
– Men ikke dermed sagt at alt er såre vel, legger han til. – I Norge er det fortsatt mange leger som tar det for gitt at alle pasientene deres er heterofile, selv om vi vet at mellom tre og fem prosent av innbyggerne har en homofil eller lesbisk orientering. Dette kan slå uheldig ut under legekonsultasjoner, og resultatet kan bli at pasienten holder inne med informasjon om legningen sin, mener Haakon Aars.
Puls våren 2005
- Jenter kjøper slankedop på nettet
- Fedre får også fødselsdepresjon
- Seroxat-rettssak endelig avsluttet
- «Usynlige» homofile pasienter
- Høy musikk kan gi barn hørselskader
- Lettbrus kan gi vektøkning
- Lever lenger med gode venner
- Økning av idrettsskader hos unge
- Huden er et barometer
- Rødt kjøtt øker faren for tarmkreft
- — Er jeg deprimert?
Se nett-tv
Hør nettradio
Neste sending: Puls
Puls
NRK1, mandag 13.2. kl. 19.45 | Legg i kalender[?]Programmet om helse og livsstil. Målet er idrett for alle. Derfor pumper Staten årlig halvannen milliard kroner inn i idretten. Men hvor godt lykkes idrettslagene i å holde nordmenn flest i aktivitet? Og hvorfor dropper ungdommene treninga så snart de blir tenåringer, spør programleder Helene Sandvig. Arrangørene av VM i snowboard mener andre idretter kan lære av dem, for ungdom blir værende i bakken hvis de bare får bestemme litt mer selv. (7:13)
Nett-TV
Kontakt
E-post: puls@nrk.no
Kontakt NRKs publikumsservice på telefon 815 65 900 eller på e-post info@nrk.no dersom du har tilbakemeldinger eller andre typer henvendelser.
Neste sending: Forbrukerinspektørene
Forbrukerinspektørene
NRK1, onsdag 15.2. kl. 19.45 | Legg i kalender[?]Programmet som gjør deg til en bedre forbruker. Har du registrert ditt kredittkort for at barna dine skal spille Xbox Live? I så fall kan du gå på en økonomisk smell for podens spillaktiviteter. Forbrukerinspektørene ser nærmere på vilkårene til Microsoft som står bak Xbox. FBI har også testet videokameraer som brukes i skibakken og som enkelt kan laste opp videosnutten til YouTube etterpå. Hva bør du kjøpe? Programledere er Christian Strand og Marit Evertsen Grimstad. (7:13)
Nett-TV
Kontakt
E-post: fbi@nrk.no
Kontakt NRKs publikumsservice på telefon 815 65 900 eller på e-post info@nrk.no dersom du har tilbakemeldinger eller andre typer henvendelser.




