Internasjonalt er det forsket lite på forekomsten av kroniske hudplager hos folk flest. Derfor vekker det oppsikt også utenfor landets grenser når hudlege Florence Dalgard i en fersk doktorgrad har undersøkt hvordan det står til med huden hos voksne innbyggere i Oslo.

Problemer med huden er ofte mer belastende enn mange andre alvorlige sykdommer.

18.000 mennesker i aldersgruppa 30 - 76 år er undersøkt. – Det er den selvopplevde sykdommen jeg har konsentrert meg om. Dette er en undersøkelse som tar utgangspunkt i symptomer, ikke i diagnoser. Alle som har hudplager har ikke nødvendigvis vært hos lege for å få behandling, sier den nybakte doktoranden til Puls.

8,4 prosent av de spurte har problemer med kløe, som dermed er den mest utbredte hudlidelsen i Oslo. Andre typiske plager er psoriasis, eksem og kviser, samt mer alvorlige men mindre utbredte tilstander som f.eks. hudkreft.

Verst blant de yngste

De yngste av dem som er undersøkt rapporterer om hudproblemer i større grad enn den eldre garde. Og de som har høy sosiøkonomisk status, dvs. godt utdannede som tjener bra i attraktive statusyrker, har færrest sykdommer i huden.

At sykdommer og problemer med huden er mer utbredt hos 30-åringene enn hos pensjonistene vil nok overraske mange. – Dette kan ha sammenheng med at selvopplevde plager ofte er knyttet til kulturelle forhold, forklarer Florence Dalgard.

– De litt yngre voksne kan være mer opptatt av utseendet sitt enn hva eldre er. Det er vel heller ikke utenkelig at de yngste utsettes for mer stress i dagliglivet og på jobben, sier hudlegen.

– Det er velkjent at stress har en tendens til å utløse flere lidelser, ikke bare i huden. Samlet sett kan dette gjøre at de selv opplever huden som et problematisk organ i større grad enn folk i de litt høyere aldersgruppene, sier hudlegen.

Påvirker velværet

Dalgard har også sammenliknet i hvilken grad ulike sykdommer kan påvirke livskvalitet og velvære. Undersøkelsen fra Oslo viser at hudsykdom er like belastende for en person som det revmatisme er, og faktisk mer belastende enn både astma, sukkersyke, beinskjørhet og hjerte-karsykdom. Dette er helt ny kunnskap for vitenskapen, og åpner for nye måter å forholde seg til hudlidelser på.

– Kroniske hudsykdommer er i større grad knyttet til depresjon enn hva tilfellet er med de andre lidelsene. Noe som kan slå begge veier, forklarer Florence Dalgard.

– Depresjoner kan enten være en ”bivirkning” som følge av hudsykdom, eller en utløsende årsak til hudplagene. Eller kanskje begge deler på samme tid.

Når det gjelder de ”vellykkede” menneskene med høy sosioøkonomisk status, altså dem som i lavest grad melder om hudproblemer, kan forklaringen være en aktiv livsstil med fysisk aktivitet og mindre røyking, drikking og depresjoner. Men det er så langt kun en teori som eventuelt må undersøkes nærmere.

Oslofolk med asiatisk bakgrunn har mer hudsykdom enn andre. Foto: Heiko Junge, Scanpix

Flerkulturelle sliter

Den norske hovedstaden er en flerkulturell by med 115 nasjoner representert blant beboerne. Undersøkelsen avslører at de av oss som har kulturbakgrunn fra andre steder i verden opplever huden som et problematisk organ i større grad enn hva de heilnorske gjør.

Først og fremst gjelder det folk med asiatisk bakgrunn, men til en viss grad også dem fra Øst-Europa. Mens den største innvandrergruppa her i landet, den vesteuropeiske, ikke avviker fra den norske.

– Også her ser vi et resultat av stress og sosioøkonomisk status. Det er snakk om ganske store forskjeller mellom etnisk tilhørighet når det gjelder egenopplevelsen av hudsykdom, sier Florence Dalgard.

Undersøkelsen hennes er gjennomført ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo. Dette er første gang noen har påvist at enkelte grupper i samfunnet er mer belastet med hudsykdom enn andre.