Foto Silje Østmoe

Dette kommer for første gang frem i en omfattende beregning av de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til alkoholbruk her i landet.

Roar Gjelsvik, samfunnsøkonom ved Rokkansenteret i Bergen har laget rapporten på oppdrag fra Sosial- og

Samfunnsøkonom Roar Gjelsvik, anslår at alkoholmisbruk koster Norge mellom 18 og 19 milliarder kroner i året.

helsedirektoratet. I rapporten har han brukt tilgjengelig statistikk, forskning og analyser fra blant annet Sintef, Statistisk sentralbyrå og Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus).

Med utgangspunkt i en engelsk studie anslår han de samfunnsøkonomiske kostnadene til alkoholmisbruk i Norge til å være mellom 18 og 19 milliarder kroner hvert år.

— Den største posten er tapt produksjon for samfunnet på grunn av alkoholmisbruk. Kostnadene knyttet til sykefravær og redusert arbeidskapasitet er om lag 11, 5 milliarder kroner, sier Gjelsvik.

Andre kostnader

Videre koster akohol helse- og sosialvesenet årlig om lag 1,2 milliarder kroner. Tallene er tatt fra blant annet sykehus, lege og barnevern. Kostnader påført tredjepart fra alkoholrelatert kriminalitet, ulykker, politi og rettsvesen koster rundt 5, 3 milliarder kroner. I dette regnestykket er trygdeutgifter på grunn av alkoholmisbruk ikke tatt med.

Det er knyttet noe usikkerhet til hvor mye redusert arbeidskapasitet totalt koster samfunnet. Gjelsvik opererer med to kostnadsestimater. Det ene er på om lag 11,5 milliarder kroner og det andre på rundt 12,5 milliarder kroner.

Kari Lossius ved Stiftelsen Bergensklinikkene mener nordmenn er som vikinger når det gjelder alkohol. - Beruselsen er viktig for oss, ikke nytelsen, sier hun.

Vi drikker stadig mer

Vi drikker mye når vi først drikker. De siste ti årene har alkoholforbruket vårt økt med 33 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Kari Lossius, klinikksjef ved Stiftelsen Bergensklinikkene mener at vi nordmenn er som vikinger når det gjelder drikkemønsteret vårt.

— Vi har en fyllekultur, der beruselsen er viktig for oss, og ikke nytelsen med et halvt glass vin til middag. Når vi drikker så drikker vi til gangs, sier hun.

Lossius mener det er en myte at vi nordmenn har blitt mer kontinentale.

— Noen av oss er nok det, men fylla øker. Hovedutfordringen vår er å få folk til å drikke mindre når de drikker, for å unngå skadene og kostnadene knyttet til det, mener Lossius.

Torsdag på Løkka

Puls møter Åse Margrethe Bøe som forteller at hun gjerne drikker et par-tre ganger i uka.

En vanlig torsdag kveld tok Puls turen til Grünerløkka i Oslo. Barene og kafeene er fulle av folk, og mange tar både to og tre glass selv om de skal på jobb dagen etterpå.

Åse Margrethe Bøe forteller at det varierer, men at hun gjerne går ut et par-tre ganger i uka. Hun sier at det går bra og ta et par øl, uten at det går ut over jobben dagen etter. Men hun innrømmer at det har hendt at hun har vært litt redusert dagen derpå.

Per Johansen ved det samme bordet forteller at det har hendt et par ganger i år at han har vært borte fra jobben dagen etter en tur på byen.

- Jeg kommer litt senere på jobben en gang i blant, sier Torbjørn Johnson, som også er ute og drikker på torsdagen.

Lenker