Planla sitt selvmord i et halvt år

Hopp til innhold

Oddvar Vignes (33) fra Finnøy i Rogaland hadde bestemt seg. En septemberdag i 2009 skulle livet hans ta slutt.

– Det var egentlig ingen spesiell grunn. Jeg hadde en liten depresjon høsten 2008 og følte at jeg mestret det godt, men så viste det seg at jeg ikke gjorde det likevel. I stedet for å innrømme det, lot jeg som alt gikk veldig bra og bestemte meg for å ta livet mitt, forteller han til NRK.

Han skulle være toastmaster i flere bryllup sommeren 2009, og han gjennomførte oppgavene med glans.

– For meg var det viktig at det ikke måtte skje noe unormalt. Hvis jeg avlyste bryllupene ville det utløse mange spørsmål som jeg ikke ønsket.

Derfor passet han nøye på å skjule alle mulige spor.

– Jeg var ekstremt bevisst på alt jeg gjorde. Jeg følte at en på jobb avslørte meg og så rett gjennom sjelen min. Da passet jeg på å unngå han helt. Bortsett fra det gikk det helt fint.

Planla å dø på en fredag

Samtidig begynte han å fase seg ut av livet. Han dro hjem til barndomshjemmet på Finnøy og tilbrakte sommeren der.

– Jeg hadde en fantastisk sommer. Jeg hadde bestemt meg for å dø og da slappet jeg av på en helt annen måte enn før. Det at jeg visste at alt jeg gjorde var for siste gang, gjorde noe med meg.

Han skrev mange brev til de nærmeste for å forklare hvorfor han valgte å ta livet av seg. Han ville ikke at de skulle sitte igjen med mange spørsmål og et hav av skyldfølelse.

Han planla å dø på en fredag, slik at familien fikk en uke på seg til å planlegge begravelsen.

– Jeg tok ekstremt lett på dette med sorgen. Jeg visste at det kom til å ramme familien knallhardt, men jeg var så inne i min egen verden at jeg var helt sikker på at de ville forstå når de fikk den innsikten jeg satt med, og kunne gå videre.

Han skrev også instruksjoner til politiet, og ba dem om å ringe en onkel som kunne bringe dødsbudskapet til foreldrene.

Alt var planlagt ned til minste detalj. Men likevel gikk det ikke slik han hadde tenkt.

Hør Vignes fortelle sin historie i Norgesglasset her:

– Noen ting lot seg ikke reparere

Vignes ble funnet på et hotellrom i Oslo og det neste han husker er at han våkner opp på Ullevål universitetssykehus i Oslo og ser moren sin ved sengekanten.

– Da tenkte jeg bare fanker’n, opplegget har røket. Hva skal jeg gjøre nå?

Det ble begynnelsen på en lang vei tilbake til livet.

– Det var ekstremt vanskelig etterpå. Jeg hadde brukt et halvt år på å fase meg ut av livet og jobbet så intenst for å bli ferdig på jorda og så skulle jeg våkne opp og begynne å reparere. Noen ting lot seg ikke reparere og sånn er det bare.

Fastlegen på Finnøy ble redningen for Vignes. Han gir ham mye av takken for at han klarte å komme tilbake.

– Det første halve året var jeg hos han på kveldstid minst tre- fire ganger i uka. Der fikk jeg snakket ut om alt.

Les også: Derfor begår noen selvmord

Fått veldig mange reaksjoner

For noen uker siden leste Vignes en artikkel i A-magasinet om unge menn som tar livet sitt. Han kjente seg veldig igjen i historiene, der alt tilsynelatende virket i orden og pårørende ble sittende igjen med et stort sjokk. Da bestemte han seg for å dele sin historie i en kronikk i Aftenposten.

– De fleste reaksjonene har vært positive. Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra pårørende som har kjent seg igjen. Det setter meg i kontakt med følelser jeg helt har fortrengt, det er veldig spesielt.

Vignes har også blitt kontaktet av mange som sliter med selvmordstanker.

– Jeg føler at jeg har stukket hull på en verkebyll. Det er veldig mange som ikke har fortalt sin historie og lagt lokk på det. Så kommer jeg og forteller så åpent, det er klart at det får ringvirkninger.

– Åpenhet er ekstremt viktig for meg

Vignes håper historien hans kan hjelpe andre, og i dag reiser han rundt og holder foredraget Muntre menn om mentalt mørke sammen med Tolli Frestad.

– For meg er åpenhet ekstremt viktig. Det fører til at man ikke skammer seg over den man er.

Han er ikke redd for å lage noe negativ smitteeffekt.

– Jeg tror det er en gammeldags tankegang. Før i tiden kunne avisene la være å skrive om selvmord, og da måtte man bruke leksikon for å få informasjon. I dag har vi all mulig informasjon tilgjengelig på nettet. Vi som overlevde kan ikke sitte stille og tie. Vi må fortelle.

– Reduserer stigmaet rundt selvmord

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og- forebygging (NSSF) er glad for at Vignes deler sin historie.

– Det er veldig positivt. Han er både modig og ærlig. Det er altfor mye taushet om slike historier. Jeg tror at mange som leser kronikken vil oppleve det som en hjelp, sier senterleder Lars Mehlum ved NSSF til NRK.

Likevel presiserer han at det finnes mange ulike historier og skjebner.

– Det er ikke nødvendigvis slik at Vignes sin historie har overføringsverdi for alle andre. Men den skaper mer åpenhet og reduserer stigmaet rundt selvmord som står i veien for at folk kan søke hjelp.

Flere tar selvmord på verdensbasis

Hvert år tar minst 850 000 sitt eget liv på verdensbasis, ifølge en ny rapport fra Folkehelseinstituttet.

Dagens Medisin skriver at selvmord er den nest viktigste årsaken til død i aldersgruppen 10- 24 år i verden, og er en av topp tre ledende årsaker til død i aldersgruppen 15- 44 år. På verdensbasis ser selvmordsraten ut til å øke.

I Norge ble det registrert 515 selvmord i 2012, 369 menn og 146 kvinner.

Mehlum forteller at det fortsatt er store kjønnsforskjeller når det gjelder selvmord og selvmordsforsøk.

– Kvinner har nok fremdeles lettere enn menn for å fortelle hvordan de har det når de strever og lettere for å søke støtte og forståelse hos andre. Her er nok en del av forklaringen på den store kjønnsforskjellen når det gjelder selvmord i vår del av verden.

I en undersøkelse fra 2012 blant ungdommer i Oslo svarer 4,5 prosent at de har prøvd å ta livet sitt. Fem prosent svarer at de både har drevet med selvskading og forsøkt å begå selvmord.

– Det er fryktelig mange. Bak tallene ligger mange historier. Men en del unge mennesker stiller skyhøye krav til seg selv, og hvis de mislykkes blir de deprimerte og suicidale, sier Mehlum.

Les også: Mistet sine nærmeste i selvmord: – Etterlatte involveres ikke nok

– Snakk om følelsene

Mehlum råder alle som går med selvmordstanker til å ta kontakt med sin fastlege eller snakke med noen man har tillit til.

– Det er hjelp å få. Man må snakke med noen istedenfor å brenne inne med tankene og bli mer og mer suicidal.

Mehlum oppfordrer også venner og familie til å gripe inn hvis man er bekymret for en i sin nærhet.

– Det er viktig at vi tør å spørre hvordan det går. Spør gjerne rett ut om vedkommende tenker på å ta livet sitt dersom du ikke blir trygg på situasjonen. Det er ikke normalt å gå med vedvarende selvmordstanker. Dette skal man ta ytterst alvorlig.