14 prosent av alle voksne sliter med migrene, som er samfunnets mest kostbare nevrologiske lidelse. Sykdommen er den syvende største årsaken til uførhet i verden.
Migrene er mest utbredt hos folk i yrkesaktiv alder, og spesielt hos kvinner. Et folkehelseproblem, med andre ord.
– Et langt skritt videre, mener doktorgradsstipendiat Bendik Winsvold om den nye studien.
Foto: Iris Fortes– Men det er forsket mindre på migrene enn på mange andre folkesykdommer. Både fordi dette er en komplisert tilstand å forske på, men også fordi migrene tradisjonelt har hatt lav status i medisinske miljøer, sier doktorgradsstipendiat Bendik Winsvold til NRK.no.
Han er med i en forskningsgruppe ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, som sammen med eksperter i syv andre land nå fått helt ny kunnskap om årsakene til migrene.
– Resultatet av den nye undersøkelsen bringer oss et langt skritt videre i forståelsen av hvordan migrene egentlig oppstår, sier Winsvold.
– En av teoriene som står for fall, er at migrene handler om blodårer til hjernen som trekker seg sammen, for så å utvide seg igjen. Nå er det mer som tyder på at sykdommen stammer fra nervesystemet og hjernen, sier han.
- LES OGSÅ:
Helt ny kunnskap
– Vi har lenge visst at migrene både handler om arv og miljø. En del er kartlagt når det gjelder miljøfaktorer, men vi har hatt liten kunnskap om hvordan gener kan utløse sykdommen. Med denne nye undersøkelsen har vi for første gang fått svar på det, sier Winsvold.
Han tror at dette kan gi et bedre grunnlag for å finne mer effektiv behandling av sykdommen.
Resultatene fra studien blir i dag publisert i fagtidsskriftet Nature Genetics, med den norske forskeren som en av hovedforfatterne.
Nord-Trøndelag
Den internasjonale studien omfatter gentesting av 118.000 mennesker med og uten migrene.
2000 av migrenepasientene ble rekruttert gjennom den store Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.
Ved hjelp av avansert DNA-teknologi har forskerne undersøkt hele genomet, det vil si mer enn 20.000 gener hos hver enkelt av alle disse personene.
Forskerne fant 12 genetiske områder som er mer vanlig hos migrenepasienter enn hos friske mennesker. Flesteparten av genene som ble funnet har kjente funksjoner i hjernen.
- LES OGSÅ:
Verdens største studie
29 vitenskapelige grupper i Norge, USA, England, Tyskland, Australia, Nederland, Finland og Island har samarbeidet om studien, som er det mest omfattende forskningsprosjektet om migrene noensinne. Dette er også en av verdens største genetiske studier uansett sykdom.
– Undersøkelsen er unik, sier professor John-Anker Zwart.
Foto: Hans Otto Engvold– Det hadde ikke vært mulig å oppnå like gode resultater uten så store datamengder. Derfor er undersøkelsen unik, sier John-Anker Zwart til NRK.no.
Han er professor i nevrologi ved Oslo universitetssykehus, og leder for den norske forskningsgruppa.
– Studien gir helt ny kunnskap om de biologiske mekanismene som utløser migrene. Det gir håp om at vi snart finner fram til bedre muligheter for behandling, sier Zwart til NRK.no.
– Kan sykdommen bli utryddet?
– Det tviler jeg på, men den nye kunnskapen gir godt håp om å snart å finne bedre måter å medisinere på, både forebyggende og mens pasienten har anfall. Bedre råd om livsstil og kosthold kan også bli aktuelt, sier professoren.
- LES OGSÅ:
Hjerneslag og hjerteinfarkt
Hodepinesykdommen migrene kan også ha sammenheng med andre og enda mer alvorlige sykdommer.
Det finnes to hovedtyper migrene: med og uten aura (synsforstyrrelser og «lynglimt»).
Folk som har migrene med aura, har dobbelt så stor risiko for hjerneslag og hjerteinfarkt som andre migrenepasienter. Det gjelder også unge mennesker som ellers er friske.
Hittil har ekspertene ikke forstått årsakene til denne forskjellen. Nå har de fått nye ledespor til å forstå sammenhengen.
– Vi har funnet ut at det er delvis ulik biologisk basis for migrene med og uten aura. Det viser seg at gener som kan knyttes til sykdommen blir påvirket av forholdet mellom antioksidanter og frie radikaler, forteller Bendik Winsvold.
– Dette forholdet kalles oksidativt stress, en biokjemisk prosess som fører til funksjonsforstyrrelse i cellene. Det er mulig at dette kan forklare forskjellene mellom de to typene migrene når det gjelder risikoen for hjerte/karsykdom. Dette er svært interessant, sier han.
Forskningen fortsetter
Resultatene av den nye studien skal nå følges opp med ny forskning både her hjemme og i andre land.
– Vi har funnet helt nye angrepspunkter i jakten på mer effektiv behandling av migrene, sier professor John-Anker Zwart.
– Men selv om vi har fått et gjennombrudd, så gjenstår det mye forskning. Det internasjonale samarbeidet om store migrenestudier fortsetter, forteller stipendiat Bendik Winsvold.
