Lungetransplantasjon var det eneste som kunne redde livet til Thor Kristian Fosstveit. Med sine gamle lunger hadde han trolig vært død før sommeren.
I siste liten ble 31-åringen reddet. Han fikk endelig nye lunger. I dag er han evig takknemlig for at en helt ukjent familie valgte å si ja til organdonasjon.
NRK «Puls» fikk filme hele operasjonen da Thor Kristian fikk nye lunger. Programmet kan du se på NRK1 klokka 19:45 i kveld.
I dag er Thor Kristian Fosstveit lykkelig over at seks års kvelningsmareritt er over.
– Vi drev og pusset opp da jeg første gang merket at det var noe med lungene mine, forteller han. Sammen med døtrene og kona Randi bor trebarnsfaren på et småbruk i Østre Toten.
– Jeg fikk pusteproblemer. Det kom bare som kastet på meg. Jeg trodde det var alt støvet fra oppussingen som gjorde meg tungpustet. Jeg gikk ned trappa for å drikke vann, jeg tenkte det ville hjelpe. Jeg drakk masse vann, men det hjalp ikke, sier han.
– Det surklet og peip i lungene. Det var som å bli kvalt sakte. Jeg klarte ikke engang å leke med barna mine. Det som betyr så mye for meg.
- LES OGSÅ: Renser lunger i vaskemaskin
– Som å puste gjennom et sugerør
Det gikk lang tid før Thor Kristian fant ut hva som feilte ham. Etter en rekke lungebetennelser og medisiner som ikke virket fikk han etter tre år diagnosen sarkoidose.
– På det tidspunktet var det som å puste gjennom et sugerør. Det betydde mye å få en diagnose, da kunne jeg ta det videre derfra.
– Dessverre viste det seg at jeg hadde en sjelden variant av sykdommen. Medisinene virket ikke. Lungene ble gradvis ødelagt av mitt eget immunforsvar, forteller han.
Etter en lang utredning ble Thor Kristian endelig satt på donorlisten.
– Jeg fikk beskjed om å pakke en bag og vente på telefon fra Rikshospitalet.
- LES OGSÅ:
Lang ventetid
Ventetiden ble lang. Men etter 15 måneder skjedde endelig det Thor Kristian hadde ventet på.
– Kona og jeg satt i sofaen og så på tv. Klokken var over halv ti på kvelden da mobilen min ringte. Jeg så det var et nummer fra Rikshospitalet. Og sa til kona at «nå blir det lunger». Jeg skulle møte neste morgen, endelig hadde de funnet lunger til meg. Vi ringte barnevakten og reiste innover.
– Da han kom til oss var han svært lungesyk, forteller seksjonsoverlege Arnt E. Fiane ved seksjon for hjerte- og lungekirurgi ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.
– Han var så plaget at han var i fare for å miste livet på grunn av sin svært dårlige lungefunksjon. Uten nye lunger hadde han få måneder igjen. Vi vet ikke helt sikkert hvorfor han fikk det. Han hadde en nokså sjelden lungesykdom. En betennelsessykdom som påvirker gassvekslingen i lungen, forteller legen.
Må følges opp resten av livet
– Nå kjennes det så herlig. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få tilbake denne følelsen her igjen, sier en glad Thor Kristian Fosstveit etter vellykket transplantasjon.
– Det føles så herlig å puste normalt uten surklinga. Da jeg stod på donorlista trodde jeg aldri dette kom til å skje, sier han.
I dag er Thor Kristian i ferd med å venne seg til de nye lungene.
– Nå etter transplantasjonen trener vi med ham. Og følger nøye med på hvordan de nye lungene virker. Vi tar prøver, og det er viktig at han tar medisiner som skal hindre at lungen støtes vekk. De nye lungene er tross alt et fremmedelement i hans kropp. Han må følges opp resten av livet, forklarer overlege Fiane.
– Nå ser jeg meget lyst på fremtida. Jeg har lyst å komme meg tilbake i arbeid etter hvert, og ikke minst leke mye med ungene. Det betyr veldig mye for meg, og er noe jeg ikke har fått gjort så mye de siste åra. Og jeg vet at ungene gleder seg mye til det.
- LES OGSÅ: Slik blir du organdonor
– Ja til organdonasjon
Thor Kristian Fosstveit håper alle som hører hans historie forstår hvor viktig det er å si ja til organdonasjon. – Når vi ikke trenger organene mer, er det bedre å redde noen liv, sier han.
Også kirurgen på Rikshospitalet håper at det å slippe tv-seerne inn på operasjonsstua vil gjøre det lettere å skaffe organdonorer.
– Det beste du kan gjøre er å prate med sine nærmeste om organdonasjon. På den måten vil noen vite hva du mener. Det er det vi prøver å finne ut når vi spør de pårørende om tillatelse til å bruke organer etter et dødsfall, sier seksjonsoverlege Arnt E. Fiane.
- LES OGSÅ: