Forklarer kritikken mot Ingen Grenser-Birgit

Birgit Røkkum Skarstein ble lam fra livet og ned etter en sykehustabbe, og endte i rullestoll. På Idrettsgallaen gikk hun, hånd i hånd med håndballproff Kristian Kjelling, med hjelp av en robot.

Jenta i rullestol som plutselig gikk på to ben falt ikke i god jord i handikapmiljøet, som hun fortalte om til Skavlan og NRK.no forrige uke.

– Det var mange som var ganske forbanna, fortalte hun.

Den skarpeste kritikken kom fra tidligere generalsekretær i Norges Handikapforbund, Lars Rovik Ødegaard.

• Les dagens kronikk: − Det er fristende å insistere på at alle kan bli friske igjen, men slik er det ikke
  

Reagerte på konseptet

Etter Idrettsgallaen skrev han på sin Facebook-profil (se nedenfor) at han ser på rullestolen som en «identitetsmarkør».

(Saken fortsetter etter bildet)

Til NRK.no sier Ødegaard at det ikke er Skarstein personlig, men konseptet og omstendigheten rundt roboten han reagerte på.

– Det jeg reagerte på var konseptet. I det programmet, som har til hensikt å hylle det å være sterkest, raskest og best, som jeg tror er en ordrett sitering av en av programlederne, syntes jeg det ble veldig feil å nærmest symbolisere at det å slippe å bruke rullestol ble betraktet som en seier, sier han.

Selv om det for noen er en individuell seier å kunne gå igjen, sier Ødegaard at realiteten for de aller fleste rullestolbrukere er noe annet, og de fleste vil aldri kunne gå igjen.

– Derfor blir det feil i mine ører om vi å signalisere at det ultimate målet er å gå, sier han.

• Les også: – Får ikke møte sønnen min fordi jeg er blind
• Les også: – Jeg er ikke hemma

Må tåle debatt

Det var da Skarstein var gjest hos Skavlan forrige uke hun først fortalte om kritikken som hadde kommet i etterkant av Idrettsgallaen.

– Det var mange som var ganske forbanna. En del av handikapsamfunnet. Jeg tror man i det miljøet er redd for å sende et signal om at «det riktige er å gå». Og at det er bedre å gå enn å sitte i rullestol, sa hun.

Ødegaard mener at Skarstein, som er leder i organisasjonen Unge funksjonshemmede, må tåle å ta en debatt som følger.

– De signalene som talspersoner og organisasjonsledere gir må tåle debatt. Jeg kan i og for seg forstå at mange er indignert på at jeg valgte å adressere dette til henne, men jeg synes det er uheldig hvis vi ikke tåler å ta en debatt om hvordan vi bedriver holdningsformidling i det offentlige rom, og særlig på TV, sier Ødegaard.

• Les Birgits kronikk: Robotrabalder

Positiv til roboten

Roboten, som Birgit Skarstein brukte for å komme seg på scenen, har ikke Ødegaard noe imot. Det er derimot settingen den ble brukt i han reagerer på.

– Jeg er begeistret for utviklingen av roboten, og synes selvsagt det er helt greit at hun vil bruke den. Den trenger også å bli presentert på TV, men jeg syns det var veldig feil å velge Idrettsgallaen som arena for å presentere den, sier han og fortsetter:

– Dette dreier seg ikke så mye om hva Birgit gjorde, men konseptet og demonstrasjonen av gåroboten som jeg ikke syns passa til dette programkonseptet. Jeg er veldig glad for at roboten ble presentert på TV, men ikke i denne sammenhengen. Det kan skape holdninger som at rullestolen er noe man skal ønske seg bort ifra, og at man må normaliseres gjennom å komme seg opp fra den.

(Saken fortsetter etter videoen)

– Praktisk, men ikke en identitet

Etter besøket hos Skavlan skrev Skarstein en kronikk på Ytring, hvor hun fortalte om kritikken og hvor lett det er for gående og ubevisst diskriminere de som er handikappede. Det er her Ødegaard mener at funksjonshemmede talspersoner må bruke den symbolmakta rullestolen representerer.

Svikter Birgit handikapsamfunnet med å reise seg opp å gå?

– Nei jeg mener det blir feil å si det slik. Jeg mener at vi som er funksjonshemmede, og i alle fall de som er funksjonshemmedes talspersoner eller idoler, må ta inn over seg at det er mange fordommer knyttet til det å være rullestolbruker. Det er dessverre mange som mener at det å måtte bruke rullestol er en stor tragedie. Derfor må vi bruke den symbolmakta rullestolen representerer. Om vi usynliggjør rullestolen kan vi bidra til å bygge opp under holdninger som jeg synes det er viktig å bekjempe, sier Ødegaard.

Birgit Skarstein på sin side, mener at rullestolen hun sitter i ikke har noe å gjøre med identiteten hennes.

– Funksjonshemning blir en identitetsmarkør, og det kan føles for folk som at jeg avviser den, at jeg må forsvare det å sitte i rullestol. Kanskje de føler at jeg svikter dem. Rullestolen er for meg en praktisk ting, og ikke en del av min identitet. Det er en ting jeg bruker, ikke en ting jeg er.