Visste ikke om 22. juli-pengene

Etter terrorangrepet på Utøya og i Regjeringskvartalet delte staten ut til sammen 180 millioner kroner for å følge opp de berørte. Pengene kom over statsbudsjettet i perioden 2011–13.

Undersøkelser som NRK Brennpunkt har gjort, viser imidlertid at enkelte kommuner ikke en gang visste om at de hadde fått penger til terrorofrene.

• Sjekk om din kommune har fått skjønnsmidler etter 22. juli
  
• Les også: Dennis (12) måtte gå på gangen for å gråte alene
• Se Brennpunkt-dokumentaren «Sårene etter Utøya»

Ukjent for kommunen

Lillesand i Aust-Agder har to ungdommer i kommunen som overlevde Utøya. Derfor fikk kommunen penger over statsbudsjettet til psykososial oppfølging.

I 2011 fikk kommunen 260.000 kroner, og i 2012 kom det 170.000 kroner. Problemet var bare at kommunen ikke visste at den hadde fått pengene som ble delt ut via Fylkesmannen i Aust-Agder.

«Kommunen har ikke har registrert at vi har blitt tildelt skjønnsmidler.»

Slik er ordlyden i brevet som assisterende rådmann Geir Jenssen i Lillesand sendte til fylkesmannen i Aust-Agder i februar 2013. I det samme brevet forteller han at kommunen ikke vet hva pengene er blitt brukt til.

«Midlene fra 2011 gikk inn i vårt regnskapsresultat», heter det i videre i brevet fra kommunen. I etterkant har kommunen jobbet for å finne ut hvor det ble av de 170.000 kronene som kom året etter.

– Det er bare å beklage dette, sier ordfører i Lillesand, Arne Thomassen (H). Han bekrefter at pengene er gått inn i det store kommunale sluket.

– Pengene i 2011 er gått til drift, ja. Vi har i ettertid klart å spore skjønnsmidlene fra 2012. De har vi nå satt inn på et fond. Vi vet ikke helt hva vi skal bruke dem til.

Dårlig internkommunikasjon

I Lillesands nabokommune, Grimstad, har det heller ikke vært høy bevissthet om 22. juli-pengene. Kommunen har fire overlevende fra Utøya og fikk derfor 520.000 kroner i skjønnsmidler i 2011.

I 2012 ble kommunen tildelt 340.000 kroner til psykososial oppfølging etter terroren. Dokumenter som Brennpunkt har innhentet, viser at kommunen ikke hadde kunnskap om at den hadde fått penger til dette formålet.

«Til deres informasjon kan jeg opplyse om at Grimstad kommune verken har søkt om eller mottatt skjønnsmidler».

Det skrev daværende kommuneoverlege Lars Meyer-Myklestad i et brev til fylkesmannen i Aust-Agder i februar 2013. Kommuneoverlegen hadde det overordnede ansvaret for å følge opp de berørte i Grimstad etter Utøya-terroren.

Ordfører Hans Antonsen (V) kommenterer saken slik:

– Kommuneoverlegen kjente nok ikke til skjønnsmidlene. Som organisasjon skulle vi hatt bedre intern kommunikasjon her.

Antonsen sier at Skjønnsmidlene ble tildelt Grimstad kommune uten at den hadde søkt om dette.

– Pengene ble oppfattet som frie midler uten krav om rapportering, og kommuneoverlegen fikk så vidt jeg forstår, ikke informasjon om tildelingen. Så langt jeg har oversikt over situasjonen, har ikke dette hatt noe å si for oppfølging av de overlevende fra Utøya.

Svømte i én time

Kristine Hallingstad fra Lillesand er tidligere konkurransesvømmer. Det reddet 23-åringen fra terroristen på Utøya. Kristine kastet seg i vannet og svømte i over en time i den kalde Tyrifjorden før hun ble reddet av frivillige båtfolk. Men i etterkant av 22. juli-terroren er det ikke Lillesand kommune AUF-eren takker for oppfølgingen. Den takken går til mamma Gro og pappa Hadle.

– Jeg er en av de heldige som har hatt foreldre å lempe byrdene på. Jeg visste jo at jeg trengte hjelp med traumene mine. Så det jeg gjorde, var rett og slett å legge et veldig ansvar på mamma. Hun ordnet opp, fikk meg raskest mulig inn i spesialisthelsetjenesten. Jeg opplevde at kommunen ikke hadde noe særlig å bidra med, sier Kristine.

Kristine Hallingstad studerer juss, er aktiv politiker fremdeles og sitter på fylkestinget i Aust-Agder for Arbeiderpartiet. Hun stiller seg kritisk til hvordan skjønnsmidlene etter 22. juli er blitt brukt og undrer seg over hvordan Lillesand kommune ikke kunne vite at den var tildelt penger.

Saken fortsetter under videoen

– Viktig å lære av feilene

– Jeg synes det er viktig å ta en debatt om de pengene som har kommet og de forventningene som har blitt skapt, sier Kristine til NRK Brennpunkt.

– Jeg tenker særlig på andre som kanskje ikke har vært like heldige som meg, som har kunnet lempe alt over på foreldrene mine. Alle vi som kom til Utøya, hadde ulik bagasje. Noen var flyktninger, andre hadde ikke så mange ressurser. Uansett må alle få den samme oppfølgingen. Der har vi noen utfordringer. Jeg tenker at det viktigste vi kan ta med oss fra det tragiske som skjedde, er å lære seg å kommunisere bedre, samarbeide bedre mellom ulike ledd i den offentlige forvaltningen, sier Kristine.

Ordfører Arne Thomassen i Lillesand legger seg flat for kritikken av kommunens uvitenhet om skjønnsmidlene.

– Jeg skulle ønske vi kunne vært i den situasjonen at Kristine sa alt var kjempebra. Og jeg synes 22. juli- tragedien, og alle andre små hendelser vi har i kommunen i løpet av året, fortjener at ting er på plass. Så det er klart dette vil være lærerikt. Jeg håper vi aldri skal oppleve noe tilsvarende.

Bør betale tilbake

Flere av de norske kommunene som har fått 22. juli-penger, har ikke klart å bruke dem opp. I likhet med Lillesand har disse kommunene satt de ubrukte midlene på fond. Dette er imidlertid i strid med retningslinjene som gjelder for bruken av disse skjønnsmidlene.

– Helse- og omsorgsdepartementet har blitt gjort oppmerksom på at enkelte kommuner har avsatt skjønnsmidler tildelt i 2011 og 2012 i fond. Departementet har derfor bedt fylkesmennene påse at de kommuner dette gjelder, benytter midlene til psykososial oppfølging, sier statssekretær Lisbeth Normann (H).

– Hvilke tiltak kan bli iverksatt overfor disse kommunene?
– Hvis kommunene ikke har et konkret behov, bør midlene i henhold til retningslinjene tilbakebetales til fylkesmannen.