Kjell Inge Røkke vil ha flere fiskekvoter og færre fiskemottak på land.

Nedleggelser av fiskemottak er uunngåelig, sier Kjell Inge Røkke.

- Gi fra deg fiskekvotene, Røkke!

Kjell Inge Røkke vil ha flere innbringende fiskekvoter i Nord-Norge. Samtidig vil han ha færre fiskemottak på land. Det gjør ordføreren i Hammerfest rasende.

Flere kystordførere ber nå Røkke levere tilbake fiskekvotene: - Hvis Røkke mener han ikke klarer å drive lønnsomt, får han heller levere fiskekvotene fra seg, sier ordfører i Hammerfest, Alf E. Jakobsen.

Røkkes selskap Norway Seafoods har i høst stanset planene om å legge ned noen av sine fiskerianlegg langs kysten i 2012. Men Kjell Inge Røkke sier at han både ser for seg flere fiskekvoter og færre anlegg på land:

– Skal du kjøpe flere kvoter?

– Det kan vi tenke oss.

–Har du noen i kikkerten?

– Har hatt flere i kikkerten. Hvem vil jeg ikke diskutere. Men vi ser for oss at om ti år har vi en større andel av norsk hvitfisknæring. Du vil se at det vil være færre anlegg. Det er en dreining som er uunngåelig, og den kommer til å skje. Det er måten det skjer på som er viktig.

Legge ned i Hammerfest

Alf E. Jakobsen - Ordfører Alf E. Jakobsen i Hammerfest raser mot Røkkes ønske om å flytte fiskemottaket ut av byen. - Foto: Allan Klo /

Ordfører Alf E. Jakobsen i Hammerfest raser mot Røkkes ønske om å flytte fiskemottaket ut av byen.

Foto: Allan Klo

Røkke peker på at situasjonen i en by som Hammerfest har endret seg kraftig.

– Det vi spør om, er at vi kan få færre lokaliseringer som gjør at vi blir i stand til å drive bærekraftig. For ti år siden var vår bedrift i Hammerfest en hjørnesteinsbedrift. I dag har Hammerfest blitt en oljeby. Vi mener det er naturlig at vi kan flytte bedriften til Båtsfjord, ikke langt unna, hvor boligprisene er en kvarting av hva de er i Hammerfest. Det mener vi er samfunnsskapende og verdiskapende. Det er vinn-vinn, sier Røkke.

Dette utsagnet får Hammerfest-ordføreren til å se rødt.

– Dette er sterk kost fra Røkke, at han skal flytte virksomhet og bestemme hvor folk skal bo og arbeide. Jeg har en sterk mistanke om at Røkke argumenter slik, ikke av omsorg for de ansatte, men fordi han ønsker å bruke fiskeanlegget i Hammerfest til Akers oljevirksomhet i byen, svarer Jakobsen.

- Ville aldri fått kjøpt

Det er flere år siden Kjell Inge Røkke har stilt opp til TV-intervju. Når han først gjør det til NRK Brennpunkt, passer han på å slenge ut en rekke brannfakler mot Arbeiderpartiet og norsk fiskeripolitikk.

Utdrag av intervjuet kan du se her:

Kjell Inge Røkke er svært kritisk til den rødgrønne regjeringens fiskeripolitikk i et sjeldent intervju.

Røkkes fiskerikonsern har totalt gått med overskudd, men ikke så mye som Røkke ønsker, etter å ha investert to milliarder i selskapet.

Mens trålerne hele tiden har tjent penger, har landproduksjonen etter hvert tapt penger. Røkke delte så sitt fiskerikonsern i to deler: trålerne i Aker Seafood og fiskeproduksjonen på land i Norway Seafood.

Kritikere som Jakobsen sier Røkke gjorde dette for å tjene mer penger på de lønnsomme trålerne og kvitte seg med leveringsplikten til fiskebrukene:

– Hadde Røkke da han kjøpte fiskeindustrien med trålere og fiskekvoter i Hammerfest, sagt at han skulle skille trålerne ut i et eget selskap, da ville han aldri fått kjøpe og aldri fått tak i kvotene. Det er ikke samfunnsbygging bare å satse på trålere, fordi fisken generer flest arbeidsplasser på land, sier Jakobsen.
I 2010 anslo Røkkes eget fiskerikonsern at fiskekvotene deres var verdt mellom 1 og 1,5 milliarder kroner. En verdivurdering av konsernet gjort ved Universitet i Tromsø anslo at konsernet var like mye verdt som fiskekvotene, ca. 1,5 milliarder kroner.

Men selskapets børsverdi er langt lavere.

Stoppet nedleggelser

Røkke sier splittelsen av selskapet ble gjort for å fokusere på verdiskapningen både på sjø og på land:

– Vi er ikke mot leveringsforpliktelser og aktivitetsforpliktelser til fiskebrukene, men de må være verdiskapende over tid. Hvis vi ikke greier å lage verdiskapende arbeidsplasser, så går det til grunne, sier Røkke.

Røkkes fiskeriselskap la i vår fram en rapport der det ble foreslått å legge ned fiskeproduksjonen i Melbu og Hammerfest, for å styrke driften i bl.a. Stamsund og Båtsfjord. Planene er nå lagt bort og ingen anlegg legges ned i 2012.

Melkøya - Kjell Inge Røkke mener at utbyggingen av Melkøya ved Hammerfest har gjort at behovet for fiskemottak har blitt mindre - og at mottaket godt kan flyttes ut av byen.

Kjell Inge Røkke mener at utbyggingen av Melkøya ved Hammerfest har gjort at behovet for fiskemottak har blitt mindre - og at mottaket godt kan flyttes ut av byen.

- Uansvarlig

Men Røkke tar nå til orde for en debatt om hvordan fiskerinæringen på land kan bli lønnsom:

– Hvordan kan Jakobsen sitte og se på at de som arbeider på filéten, og som strever for å få seg et hjem, han sier: nei, jeg bryr meg ikke om dere. Dere skal ikke få lov å flytte til Båtsfjord, ikke langt unna, og få stabile, gode arbeidsplasser, og få et hjem dere kan bo og oppdra sine barn i. Nei, det er uansvarlig av han, sier Røkke.

– De ansatte har hus og hjem! Jeg har snakket med mange av de ansatte, og de har aldri sagt noe slikt til meg. Boligprisene i Hammerfest varierer, så Røkkes argumenter er ikke seriøse, repliserer Jakobsen.

Han mener Røkke var fullstendig klar over at trålerne i Hammerfest var og er pliktig å levere fisken til fiskebedriften i Hammerfest, da Røkke kjøpte anlegget i 2001-2002. Og at Røkke derfor er pliktig å bevare arbeidsplassene i Hammerfest.

Men Røkke mener Jakobsen ser seg blind på sin egen by:

– Nei, Jakobsen ønsker ikke å bevare arbeidsplassene. Han ønsker å ha de i Hammerfest. Og det er ikke nasjonalpolitikk. Vi skal forholde oss til en nasjonalressurs som tilhører alle. Vi skal forsvare en forsvarlig drift, og da må Jakobsen begynne å lytte, ta ansvar, han har fått det han har spurt om, han har fått en petroøkonomi. Da må han slutte å trampe på andre. Og sørge for at også nabokommunene kan få delta i en verdiskapning fremover med trygge arbeidsplasser, sier Røkke.

Føleri

Han mener Jakobsen og andre kritikere bedriver føleri:

– Vi ønsker bare en mer strukturert næring på en ansvarlig måte, i samspill med politikere. Også vet vi det, at det jeg sier betyr noen av de mindre stedene får ikke den aktiviteten de ønsker. Det er den beskjeden som få liker å høre. Men jeg er helt sikker på at om de som jobber i Hammerrfest kan dra til Båtsfjord og kjøpe en bolig 75 prosent billigere og ha samme lønn, tror jeg mange ville ha sagt ja til det, sier Røkke.

– Slike uttalelser burde Røkke holdt seg for god til. Røkke fikk industrikvotene i Hammerfest fordi de er knyttet med lov til Hammerfest – og kvotene skal skape arbeidsplasser her. Når ansatte går permittert fordi Røkkes trålere leverer mindre fersk fisk enn det som var forutsetningen, da er ikke det samfunnsbygging, sier Jakobsen.

Regjeringen la tirsdag fram et høringsnotat om innstramming av leveringsplikten og såkalt kjøpsplikt.

Siste lyd/video

Fikk de overlevende etter Utøya og Regjeringskvartalet den oppfølgingen som norske myndigheter lovet? I løpet av tre år delte Staten ut 180 millioner kroner til norske kommuner for å hjelpe de som er berørt av terroren. Brennpunkt har fulgt 22. juli-pengene ut i Kommune-Norge, og møtt mennesker som fortsatt sliter med åpne sår, tre år etter norgeshistoriens største terrorangrep.
Hassan er 18 år og drømmer om å bli megler. Han sier det ikke er så farlig hvem han skal gifte seg med, bare hun er pakistansk, muslim og villig til å pleie foreldrene hans når de blir gamle. Abu er født og oppvokst i Norge, men ingen har noen gang regnet ham for å være norsk. Hvorfor skal han ikke da gifte seg med ei jente fra hjembyen i Pakistan, slik moren så gjerne vil? Arrangert? Tvang? Kjærlighet? Unge norskpakistanere sliter med å innfri kulturelle forpliktelser, familiens forventninger og egne ønsker for hva som vil gi dem et godt liv.
Hassan Dhuhulow kom til Norge da han var en ung gutt. I fjor deltok han i en brutal nedslakting av tilfeldige mennesker på kjøpesenteret Westgate i Nairobi. Minst 67 mennesker døde. Hva fikk Dhuhulow til å reise fra en rolig, norsk småby for å bli terrorist? Når ble han radikalisert? Vi har fulgt i hans fotspor, og møtt ofrene og de etterlatte i Nairobi.