Hopp til innhold

Thomas fra USA søkte asyl i Norge

Vietnamkrigen gjorde Thomas Hansen til noe så sjeldent som en asylsøker fra USA.

Norsk-amerikanske Thomas Hansen med det norske fremmedpasset som reddet ham i 1972.

Norsk-amerikanske Thomas Hansen med det blå fremmedpasset som reddet ham fra FBIs klør i 1972.

Foto: Caroline Drefvelin / NRK

1969. I staten Oregon på USAs vestkyst – nesten så langt unna Norge man kan komme i det landet – går 21 år gamle Thomas Hansen og venter på brevet de fleste unge amerikanerne frykter. USA har nesten en halv million soldater i Vietnam. Med fly og skip sender supermakten stadig nye tropper til den brutale krigen i Asia. I retur frakter de likkister.

– Jeg var aldri noen hippie, men jeg var imot krigen fra første stund. Selv om jeg ikke var veldig opptatt av politikk mente jeg at krigen var helt feil. Og jeg mener fremdeles at det var riktig å komme seg unna, sier Thomas, som i dag er 67 år.

Valget han tar kommer til å koste ham dyrt. 45 år etter er det fremdeles familiemedlemmer som knapt vil snakke med ham. Og i noen desperate år får han oppleve hvordan det er å være flyktning uten land.

Amerikanske soldater patruljerer under Vietnamkrigen.

Amerikanske soldater i Vietnam i 1967, mens Thomas Hansen venter på sin innkalling.

Foto: AKG-images

Redd for overgrep

Den stadig voksende hæren i Vietnam er en enorm belastning, selv for et land som USA. Amerikanerne har alltid bygget Forsvaret på flest mulig frivillige, men nå øker antallet innkalte ungdommer kraftig. Brevet om innkalling til militærtjeneste er både fryktet og forhatt, og tusenvis av amerikanere gjør det de kan for å slippe unna. Men de fleste må dra.

– Jeg går siste året på universitetet, og ser på at stadig flere av kameratene mine blir innkalt og sendt til Vietnam. Noen kommer tilbake og forteller om grusomme ting de måtte være med på – også overgrep mot sivile. Når det nærmer seg eksamen forstår jeg at det snart er min tur, sier Thomas.

Fram mot sommeren 1969 begynner jeg å legge en plan. Flere familiemedlemmer blir innkalt til militærtjeneste. Jeg føler at det haster.

Thomas Hansen

Men for Thomas Hansen finnes det en annen mulighet. For etternavnet hans er nettopp det det høres ut som – norsk. Faren hans hadde kommet til USA fra Bergen som fireåring sammen med moren – farmoren til Thomas.

– Hun er norsk til roten. Forteller historier til oss barnebarna om da hun var budeie på Voss. Hun har hjemlengsel og får et helt spesielt lys i øynene når hun snakker om Norge. Hun lager så mye lefse, fattigmann og krumkaker at jeg tror det er hverdagsmat, helt til jeg kommer til Norge, smiler Thomas.

Får kjæreste i Norge

I 1967 besøker han for første gang det landet farmoren snakker så varmt om. I Bergen og på Voss blir han tatt godt imot av slektninger som fremdeles husker både faren og farmoren hans.

Og viktigst av alt – han møter norske Elsebeth, som han raskt blir forlovet med.

– Fram mot sommeren 1969 begynner jeg å legge en plan. Samtidig er det flere familiemedlemmer som blir innkalt til militærtjeneste. Jeg føler at det haster. Så i juni reiser jeg til Norge og Elsebeth. Og i august gifter vi oss, sier Thomas.

Med FBI i hælene

Thomas Hansen hjemme i stua på Stabekk der han bor nå.

Fremdeles er det nære familiemedlemmer i USA som klandrer Thomas Hansen for at han flyktet fra militærtjeneste under Vietnamkrigen.

Foto: Caroline Drefvelin / NRK

Og til å begynne med er livet i Norge godt. Thomas får en god jobb i den daværende storbanken DnC, og en leilighet sammen med Elsebeth på Hosle i Bærum. Men det viser seg snart at det amerikanske føderale politiet FBI er på sporet.

– En gang jeg ringer til moren min hjemme i USA forteller hun at agenter fra FBI har vært hjemme hos henne og spurt etter meg. Selv bestemoren min har de kontaktet. Til henne sier de at jeg har stukket av fra militærtjenesten. Men hun svarer bare at "Thomas er norsk nå".

Norge er medlem av NATO, og en trofast alliert av USA. Det vet Thomas godt.

– Jeg tenker likevel at de kan da ikke trenge meg så mye i Vietnam. Men det viser det seg at de gjør, sier han.

En bombe fra politiet

Det er nå blitt 1972, og tiden er i ferd med å løpe ut for Thomas Hansen. En morgen finner han et brev fra Asker og Bærum politikammer i postkassen. Der står det at han er satt under tiltale i USA for bevisst å ha unndratt seg militærtjeneste. Passet hans er inndratt, og det samme er arbeidstillatelsen i Norge.

– Det er en bombe – hele verdenen min raser sammen. Det verste er en kald byråkratisk setning helt til slutt om at jeg har 14 dagers frist til å forlate Norge.

Flere av Thomas nye familiemedlemmer tilbyr seg å hjelpe.

– Kom til oss på Vestlandet Thomas, så skal vi gjemme deg på hytta! Det er rørende men det er ikke noen varig løsning, så vi slår det fra oss, sier han.

Vil ikke flykte igjen

En mer realistisk mulighet er å flykte videre til Sverige. Den svenske regjeringen, med statsminister Olof Palme i spissen, er en sterk motstander av USAs krig i Vietnam.

Demonstrasjonstog mot USAs krigføring i Vietnam i Oslo i 1968.

Vietnamkrigen var upopulær, også i Norge. Her er demonstranter utenfor USAs ambassade i Oslo i 1968.

Foto: NTB Scanpix

Amerikanske soldater som deserterer fra krigen får et slags humanitært asyl i Sverige – de får bli i landet hvis de risikerer å bli sendt til Vietnam eller en annen krigsskueplass. Nesten 1000 amerikanske soldater benytter seg av dette. Det gjør USA så rasende at de fryser de diplomatiske forbindelsene med Sverige i flere perioder.

– Vi drar over grensen og besøker "American deserters comittee" i Stockholm. Men de er jo i en annen situasjon enn meg. De er soldater som har desertert – jeg har bare unndratt meg militærtjeneste før jeg ble soldat. Så vi bestemmer oss for å bli her og slåss. Jeg føler at Norge er mitt land. Hvorfor skal jeg forlate det?

FBI kommer til Norge

Fra basen i Bærum begynner Thomas og Elsebeth å anke og klage på vedtaket om at han må flytte ut av landet. For hver anke kjøper de seg litt mer tid.

Mens alt dette foregår ringer plutselig FBI.

– Det er en agent som har kommet ens ærend fra USA for å avhøre meg. «Thomas, jeg har reist helt hit for å snakke fornuft med deg», sier han. Han vil ha meg inn på ambassaden til avhør, men det vil ikke jeg. «Vi kan møtes på et offentlig sted» svarer jeg, men det er han ikke interessert i. Til slutt gir han seg, sier han.

For nå har det dukket opp et nytt moment – det som skal løse hele saken. Elsebeth er gravid.

– Det viser seg at det forandrer alt. Kanskje er dette det påskuddet regjeringen trenger? I alle fall får jeg utstedt et blått fremmedpass. Det passet endrer livet mitt, sier han.

Innsiden av fremmedpasset med bilde av 25 år gamle Thomas Hansen.

Det norske fremmedpasset ga den da 25 år gamle Thomas Hansen et vern i Norge da han nektet militærtjeneste i USA under Vietnamkrigen.

Foto: Caroline Drefvelin / NRK

For da det amerikanske passet ble inndratt ble Thomas Hansen i realiteten statsløs. Det blå norske fremmedpasset er på ingen måte et fullverdig pass – han må søke spesielt hvis han ønsker å forlate landet, og gjør han noe galt vil det være rett ut av Norge. Likevel - trusselen om deportasjon er borte.

Kan ikke reise hjem

Men hjemme i USA står tiltalen ved lag. I 1974 drar Elsebeth og den nå to år gamle sønnen Kim Philip til Oregon for å møte familien til Thomas. Thomas selv må bli i Norge.

– Jeg synes det er vondt å se dem reise. Jeg er spent på hvordan de vil bli mottatt, for familien min er delt. Jeg har nære familiemedlemmer som har reist til Vietnam for å krige, og de støtter ikke det jeg har gjort. Enkelte vil knapt snakke med meg. Men det går heldigvis veldig bra.

Året etter, i 1975, får familien på Hosle et besøk som skal sette en endelig stopper for Thomas problemer. Gjesten er en av hans beste venner fra high school – en av dem som reiste til Vietnam.

– Han sier at det jeg gjorde var riktig, og at han selv ville ha nektet militærtjeneste hvis han visste hva han måtte være med på, sier Thomas.

Thomas Hansen, med kona Elsebeth og barna Kim Philip og Sheila etter at Thomas hadde fått norsk stat

Thomas Hansen, med kona Elsebeth og barna Kim Philip og Sheila på 1970-tallet.

Foto: Privat

Kameraten er nå jusstudent, og tilbyr sin hjelp. Når han kommer tilbake til USA gjennomgår han straffesaken mot Thomas, og finner en liten men veldig viktig feil. Det viser seg at brevet der han ble innkalt til sesjon før militærtjenesten har vært feiladressert. Alt Thomas får høre om militærtjenesten får han høre fra familiemedlemmer som har blitt avhørt av politiet – men det viktige brevet har han aldri mottatt.

– Plutselig er jeg en fri mann. Jeg kan reise og besøke familien min i Oregon, og det gjør jeg med en gang, sier han.

Splittet familie

Men mottakelsen hjemme er mer blandet enn da Elsebeth og sønnen hadde vært der ett år tidligere. Lokalavisen har omtalt ham som desertør og "traitor" - en forræder.

– De fleste støtter meg, men det er flere i familien som er enig med avisen. Den dag i dag – nesten 40 år senere – er det noen som holder det mot meg. De kan ikke forstå at jeg mener at jeg gjorde det rette den gangen. Men det mykes opp, litt etter litt, forteller Thomas.

I dag jobber han på et asylmottak, og som miljøterapeut ved flyktningkontoret i Bærum kommune. Han har hatt mange forskjellige jobber i Norge, men synes dette er den beste.

– Med den bakgrunnen jeg selv har kan jeg forstå asylsøkerne som kommer til Norge bedre. Jeg opplever at mange av dem åpner seg til meg når jeg forteller hva jeg selv har opplevd. Og jeg vil aldri glemme at Norge tok min side da jeg trengte det som mest. Det som skjedde har gjort meg utrolig glad i dette landet, sier han.