Hopp til innhold

Tar farvel før de skal føde

En høygravid kvinne i Sierra Leone sier adjø til alle hun er glad i når hun reiser for å føde. Ingen vet nemlig om hun kommer hjem igjen.

Fødsel i Sierra Leone

Bildet er hentet fra dokumentarfilmen «Welcome to the world», som er en del av «Why poverty»-konseptet.

Foto: Century Films

Norge, 2012: Som vordende foreldre får vi flere valg. Hvilken smertelindring vil den gravide ha? Fødsel i badekar? Kanskje får vi et familierom med dobbeltseng når familieforøkelsen er et faktum. Eller kanskje fødeavdelingen på lokalsykehuset er blitt lagt ned. Reiseveien kan være lang, den føles brutal. Heldigvis har ikke økonomien til de vordende foreldre noe å si for om vi rekker fram til sykehuset i tide. Som regel går det bra, men av de 100.000 nybakte mødrene er det sju som aldri kommer hjem igjen. Hver og en er en tragedie.

Sierra Leone, samme tid: Fødende kvinner tar farvel med familiene sine før de drar til nærmeste sykehus, som ofte ligger langt unna. Statistisk sett at det er lurt å gjøre det, for ingen vet om mor kommer hjem igjen. Av 100.000 fødsler skjer det fatale i 890 av dem: Mor dør. Det kan virke som en helt annen verden, men disse tallene har vi sett i Norge også - for over hundre år siden.

Venter lenge før de reiser

Jannicken Trømbog Ruthenbeck

Jannicken Trømborg Ruthenbeck er jordmor for Leger uten grenser. Her på jobb i den pakistanske provinsen Balochistan.

Foto: P.K. Lee / P.K. Lee/MSF

Jannicken Trømborg Ruthenbeck er 32 år, utdannet jordmor og tilknyttet Leger uten grenser. I sommer var hun på jobb i Sierra Leone. Hovedoppgaven var å analysere landets behov for de seks neste årene. Konklusjonen er at landet trenger flere jordmødre og mer opptrening.

– Det jeg hørte på forhånd var dessverre sant. Det er dårlig med personale på fødestuene. I tillegg har de færreste som jobber der utdanning, forteller jordmora til NRK.no.

Men det er ikke det største problemet. Mange vordende mødre kommer seg aldri så langt som til en fødestue. Mindre enn én av 100 kvinner overlever ikke fødselen. I tillegg til dette dør mange en lang stund etter dette igjen, grunnet fødselsskader.

– De fleste kvinnene i landet har ikke tilgang til fødselshjelp. Fryktelig mange dør på veien, forteller jordmora.

En stor del av årsaken er at de venter lenge før de reiser. Forventet levealder er 49 år, så de færreste har besteforeldre som kan passe på barna. Dermed utsettes den kostbare reisen i det lengste. Ofte har de vært i fødsel i flere dager allerede.

– Noen begynner reisen når det allerede har gått dårlig. I tillegg kan det ta flere døgn å komme fram. Kanskje må de haike. Når de i tillegg blør kraftig og har vondt, så kan en jo bare tenke seg hvor galt det kan gå. Det er begrenset hva vi kan gjøre når de endelig kommer til oss, sier Ruthenbeck.

Når barnedød blir dagligdags

I den britiske dokumentaren «Welcome to the world», som delvis er filmet i Sierra Leone, får vi flere ganger se døde barn som løftes ut av magene til sine fullstendig utslitte og alvorlig syke mødre.

SE VIDEO FRA SIERRA LEONE NB! Inneholder sterke bilder

I Sierra Leone er mødredødeligheten svært høy. Her tar vordende mødre farvel med familien før de reiser på fødestua. Ingen vet om de kommer tilbake.

Why poverty - Sierra Leone. NB! Inneholder sterke bilder.

194 av 1000 barn i Sierra Leone dør før de fyller fem år, ifølge tall fra Verdens Helseorganisasjon (WHO).

Etter hvert reagerte ikke den norske jordmora på de døde barna. Det ble nærmest dagligdags.

– Vi måtte fokusere på mor. Mennene er styrken og kvinnene limet i samfunnet. Hun sørger for at barna overlever, og passer på dem mens mannen er på jobb, ofte langt unna, forklarer Ruthenbeck.

Og i en slik jobb må man sette emosjoner til side, ellers får man ikke gjort noe, forklarer 32-åringen.

– Det er bare å sette i gang med det man skal gjøre. En får ikke gjort noe hvis en blir lei seg. Det er så brutalt som det kan få blitt. En må bare finne sine teknikker for å takle det. Jeg mediterte eller tok meg en joggetur for å koble av, forteller hun.

– Norske kvinner har mistet fokus

Overgangen fra måneden i Sierra Leone til hverdagen som jordmor i Norge ble naturlig nok stor for Ruthenbeck.

– Det første jeg tenker er at vi virkelig har hatt flaks som har blitt født i Norge. Jeg føler meg veldig takknemlig og trygg som får lov til å bo her. Vi har jo lite å frykte, sier 32-åringen.

– Samtidig er det trist å se hvor selvsentrerte vi er. Situasjonen i land som Sierra Leone angår oss liksom ikke, vi har liksom ikke noe ansvar, sier Ruthenbeck.

Det tristeste er likevel å høre mennesker som klager på uvesentlige ting, mener hun.

– Mange har mistet helt fokus. Det er «krise» at det ikke er brunt brød i kantinene som nybakte mødre kan benytte seg av på norske sykehus. Andre kan klage over feil farge på veggene. Kontrasten er enorm, sier Ruthenbeck.

Forsker: – Trenger kvalifiserte folk

Professor Johanne Sundby ved Universitetet i Oslo har forsket på mødredødelighet i blant annet Gambia, som er nabolandet til Sierra Leone.

Johanne Sundby

Johanne Sundby er professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo.

Foto: Universitetet i Oslo

Hun sier forvandlingen fra høye tall rundt mødredødelighet i Norge kom da det ble satt i gang en storstilt utdanning for jordmødre i bygdene. Disse kom hjem til folk. I disse afrikanske landene føder mange hjemme, og får støtte fra såkalte hjelpekoner.

– Jordmødrene er på institusjonene, som mange fødende ikke oppsøker. Nøkkelspørsmålet er tilgangen på folk som kan faget, sier hun.

Mens kvinner i Norge overvåkes nøye under og etter fødsel og får behandling med én gang ved tegn til blødning, er høyt blodtrykk og blødning de viktigste årsakene til at mødrene dør i utviklingsland.

I Norge blir man fulgt nøye opp og kanskje sykemeldt dersom blodtrykket er høyt. I Afrika sendes kvinner med høyt blodtrykk hjem til familien, der hun må passe barn, hente vann og lage mat.

– I Norge har vi dessuten ubegrenset tilgang til blodoverføring. Slik er det ikke der. Folk er skeptiske til å gi blod, og hjelpemidlene som trengs for å oppbevare blodet finnes ikke. Dessuten er kvinnene ofte blodfattige, de tåler ikke blødningene så godt, forteller professoren.

SE VIDEO: Enorme forskjeller for kvinner i Europa og utviklingsland

Svært få kvinner dør i barsel i Norge. Situasjonen er svært annerledes i fattige land. Reportasje fra 2010.

Enorme forskjeller for fødende

– Må ha tro på framtida

Hvordan er det med framtidshåp for et av verdens absolutt fattigste land?

– Selv om det ikke ser så lyst ut nå, så vil det bli bedre, mener jordmora fra Sarpsborg.

– Hadde man ikke trodd det, så ville vi gjort ting annerledes. Situasjonen har ikke endret seg så mye som den burde, men det går i riktig retning.

Det bekrefter også professor Johanne Sundby.

– Det har vært en viss bedring i en del land de siste 10 åra. De fattigste landene henger etter, de med konflikt eller post-konflikt, og de som ikke satser på kvinner. Utdanning av kvinner og investeringer i gode helsesytemer betaler seg, sier hun.

Populære ventestuer

Nylig startet Leger uten grenser opp med ventestuer. Her kan de som har vært på kontroll eller som skal føde om kort tid komme, sammen med en ledsager. Med seg har de også egne laken og mat.

– Det er et veldig populært tiltak. Da får de senger og et sted og være, og er på rett sted til rett tid og i nærheten av personale. Det gjør at en del liv blir spart, sier Ruthenbeck.

Organisasjonen har også gitt akutt fødselshjelp i Bo-distriktet i Sierra Leone, og i 2011 viste tallene at mødredødeligheten har blitt redusert med 61 prosent.

Organisasjonen har tro på at mødredødeligheten i distriktet kan reduseres til tusenårsmålet på 75 prosent innen 2015.

Jannicken Trømborg Ruthenbeck ser for seg at hun reiser ut med Leger uten grenser igjen.

– Jeg følte at jeg var nyttig der, og gjør det fordi jeg tror på en endring. Vi reddet jo også mange liv, sier hun.