Ledende Liberia-ekspert: – Sirleaf var ikke kvalifisert for fredsprisen

Da en bestialsk borgerkrig brøt ut i Liberia i 1989, var Charles Taylors mål å styrte Liberias daværende diktator Samuel Doe. Taylors opprørssoldater begikk tidlig i krigen uhyrlige overgrep, i likhet med regjeringssoldatene.

Det var bruk av barnesoldater, og etniske massakrer er noe av det Taylor har på samvittigheten.

Da Ellen Johnson Sirleaf, sammen med Leymah Gbowee og Tawakkul Karman, fikk verdens mest prestisjefylte fredspris, Nobels fredspris, i fjor, hyllet Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland henne og sa:

«Få andre oppfyller bedre de kriteriene for å få fredsprisen som er nevnt i Alfred Nobels testamente.»

• Se NRKs intervju med tre de fredsprisvinnerne i 2011
• Les: Ellen Johnson Sirleafs Nobel-foredrag

Nå forteller en av dem som var med å grunnlegge Taylors fryktede motstandsbevegelse NPFL, at Ellen Johnson Sirleaf i realiteten var den politiske lederen av opprørsgruppen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Taylor: – Sirleaf var en av grunnleggerne

Charles Taylor sitter nå i fengsel i Haag i Nederland, hvor FNs krigsforbryterdomstol er. Taylor er dømt til 50 års fengsel for handlinger begått i nabolandet Sierra Leone.

På NRK Brennpunkts forespørsel har Taylor fortalt sin advokat Cortnay Griffiths om forholdet til Ellen Johnson Sirleaf.

– Taylor sier at hun var en av de tre grunnleggerne av organisasjonen hans. Han sier også at hun, på grunn av sin stilling i Verdensbanken, i motsetning til Taylor, ikke ville ha noen høy offentlig profil, men bak scenen drev hun lobbyvirksomhet for å sikre at regjeringer stilte seg bak Charles Taylors NPFL. Så hun spilte en veldig fremtredende rolle, sier advokat Griffiths til NRK.

Fra sin celle kommer Taylor også med opplysninger om Sirleafs pengestøtte til ham. Hun har innrømmet å ha bidratt med 10.000 dollar, men dette er feil, sier Taylor.

– Taylor forteller meg at hun samlet inn mye penger, rundt en million dollar, for NPFL, og i 1990, reiste hun til tross for vanskelighetene til Nimba County i Liberia for å møte Taylor og hans stridende soldater, sier Griffiths.

• Se Brennpunkt-dokumentaren «En verdig vinner?» klokken 21.30 i kveld på NRK1 eller i NRK.nos nett-tv.

Sier Sirleaf var den politiske lederen av opprørsgruppen

Sirleaf bidro til å få Taylor utlevert til domstolen i Haag, og hans uttalelser kan derfor være et takk for sist. Men også Jucontee Thomas Woewiyu, en av de andre grunnleggerne av NPFL, forteller NRK det samme.

– Taylor hadde ansvaret for den militære delen av opprøret, mens miss Sirleaf hadde ansvar for det politiske aspektet av opprøret, inkludert den finansielle delen, sier Woewiyu.

– Så hun var å regne som den politiske lederen av NPFL?

– Ja, det er slik det var organisert, sier han.

– Grunnen til at hun til sist sluttet å støtte Taylor, var fordi hun ikke klarte å overtale ham og NPFL til å overlate regjeringen til henne. Hun hadde antatt at hun ville bli president etter at krigen var over. At hun tok avstand fra Taylor, hadde ingenting å gjøre med hans grusomheter. Det hadde å gjøre med det faktum at hun ikke fikk makt direkte, slik hun hadde trodd, sier Woewiyu.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Abdullai Kamara er en av få uavhengige politiske analytikere i Liberia og vet mye om forholdet mellom Charles Taylor og Ellen Johnson Sirleaf.

– Den generelle oppfatningen har vært at hun var en del av en gruppe liberiske politikere i USA som støttet Taylor. Hun holdt et vitnesbyrd i Kongressen i USA i juni 1990, der hun sa at hun mente at Taylor ville ta over regjeringen og bidra til å skape et demokrati i Liberia, sier Kamara.

Sirleaf har i sin selvbiografi «This child will be great» bekreftet at hun sympatiserte med Taylor, men oppgir at hun aldri var en del av hans organisasjon, og at hun trakk sin støtte til ham da hun skjønte hva slags mann han var.

NRK har gjentatte ganger forsøkt å komme i kontakt med Sirleaf, uten å lykkes.

Kommisjon ville utestenge Sirleaf

En sannhets- og forsoningskommisjon konkluderte i 2009 med at Ellen Johnson Sirleaf ikke skulle inneha politiske verv på 30 år på grunn av hennes rolle under krigen i Liberia.

Hun sto på den listen sammen med 50 andre politikere.

Av flere grunner er de omstridte konklusjonene fra rapporten ikke iverksatt. Hadde de blitt det, ville Sirleaf ikke kunnet stille til gjenvalg i fjor, bare få dager etter at det ble kjent at hun var tildelt Nobels fredspris.

• Les også: Sirleafs hovedutfordrer er sint

Ekspert: – Hadde aldri trodd de ville vurdere henne

Nobelkomiteen sier de brukte internasjonale eksperter til å vurdere Sirleafs kandidatur før de ga henne Nobels fredspris. De som regnes som de ti fremste Liberia-ekspertene i verden, sier imidlertid til NRK at de ikke ble konsultert av Nobelkomiteen.

I Amsterdam i Nederland holder trolig verdens aller fremste Liberia-ekspert, Stephen Ellis, til. Han sier han ble overrasket da han i fjor fikk høre at Sirleaf var blitt tildelt Nobels fredspris.

– Jeg ble forbløffet. Jeg hadde aldri trodd at hun var en av de personene de ville vurdere. Hadde komiteen gjort omfattende undersøkelser i Liberia, tror jeg de hadde funnet ut at det er et antall fakta og oppfatninger som gjør at Sirleaf ikke er kvalifisert for en fredspris, sier Ellis til NRK.

Han ble aldri kontaktet av Nobelkomiteen. Hadde han blitt det, ville han gitt et klart råd.

– Hennes regjering er veldig korrupt. Jeg har ingen grunn til å si at hun er personlig korrupt, men regjeringen og folk nær henne er det. Og hun har gjeninnført en styringsstil som i stor grad er den samme stilen som brakte Liberia inn i krigen i første omgang.

Liberia-ekspert og leder for Centre for Conflict Resolution (CCR), nigerianske Adekeye Adebajo, sier at heller ikke han ble konsultert av Nobelkomiteen.

– Hvis du hadde blitt det, hva ville svaret ha vært?

– Ellen Johnson Sirleaf er på den ene siden en hardtarbeidende og dynamisk person, men hun var også involvert i å støtte Charles Taylors opprør. Jeg tror at å gi henne en fredspris, sender feil budskap, sier Adebajo.

Mener Nobelkomiteen for lett kjøpte «ikonbildet»

Også den norske seniorforskeren ved Fafo Morten Bøås har Liberia som spesialfelt. Heller ikke han ble kontaktet av Nobelkomiteen.

– Når man ser på både det livet hun levde før hun ble president, og at hun ikke har vært klar på å distansere seg fra rollen hun spilte under borgerkrigen, og det faktum at hun ikke har klart å bli den samlende leder som Liberia så sårt trenger, tror jeg at hun ikke burde fått den prisen, sier Bøås.

Han mener Nobelkomiteen rett og slett ikke var grundige nok.

– Jeg tror de litt for lett kjøpte et ikonbilde. Det var nok en komité som ville ha denne helgenlignende figuren, og som trodde at de hadde funnet den perfekte kandidaten. Derfor ble ikke kandidaturet gått nærmere etter i sømmene, mener Bøås.

• Les også: Bøås: - Sirleaf spilte ikke en viktig rolle i fredsprosessen

Så sent som i går gikk til og med Johnson Sirleafs medvinner Leymah Gbowee, også hun fra Liberia, offentlig ut med kraftig kritikk av presidenten.

Gbowee mener Sirleaf har gjort for lite for å bekjempe korrupsjon og kameraderi i det tidligere krigsherjede landet.

Lundestad avviser kritikken

Spørsmålet blir dermed hvilke og hvor gode undersøkelser Nobelkomiteen gjorde før de landet på å gi fredsprisen til Liberias sittende president i fjor.

• Les også: Her er nobelkomiteens begrunnelse

Nobelkomiteens sekretær og direktør ved Nobelinstituttet Geir Lundestad er ansvarlig for å undersøke kandidatene til fredsprisen.

En gruppe med norske eksperter gjør de første undersøkelsene. Så siles de mest aktuelle kandiatene ut, for nærmere utredninger, forteller Lundestad.

– Før en person eller organisasjon får prisen, er denne kandidaten utredet i hvert fall to ganger, og kanskje både tre eller fire ganger, sier han.

– Gjaldt det også Johnson Sirleaf?

– I prinsippet gjaldt det for alle de tre vinnerne vi hadde i fjor, svarer Lundestad.

Kun Lundestad og medlemmene i Nobelkomiteen vet hvem de internasjonale ekspertene som gransket Ellen Johnson Sirleaf, er, og Lundestad vil ikke ut med noen navn.

– Ingenting som har med prosessen å gjøre, skal være offentlig. Det er hemmelig i 50 år, derfor er det umulig for meg å si hvilke eksperter vi benyttet.

– Sannheten umulig å få tak i

Han synes ikke det er noe rart at verdens fremste Liberia-eksperter har sagt til NRK at de ikke utredet Ellen Johnson Sirleaf for Nobelkomiteen.

– Det spørs hva man skal legge i dette. Hvis noen av de ti hadde bekreftet at de var kontaktet av komiteen, hadde jeg blitt betenkt, for det ligger i retningslinjene at man ikke skal omtale utredningen, sier Lundestad.

– Det kommer frem at støtten til Charles Taylor har vært sterkere enn hun selv har vedgått. Er det nytt for deg?

– Det som ikke er nytt for meg som historiker, er at i kontroversielle spørsmål som dette, er det lett å få beskyldninger om det ene og det andre. Sannheten er veldig komplisert, og er antakelig umulig å få tak i, sier Lundestad.