27. juni 2013 kom den første offisielle diplomatiske meldingen fra amerikanske myndigheter til Norge om Edward Snowden.
Hovedregelen for alle offentlige kontorer i Norge er at de skal føre en oversikt over alle dokumentene sine, en journal. Etter Offentleglova har pressen og allmennheten rett på å få se både oversikten og selve dokumentene hvis ikke særlige hensyn sier noe annet.
Dokumentene der USA ba Norge arrestere Snowden ble aldri ført opp i den åpne oversikten. Dermed kunne ingen vite at slike brev var sendt, eller be om å få se dem.
Kristine Foss i Norsk Presseforbund reagerer på det utstrakte hemmeligholdet.
Foto: Gaute Zakariassen / NRK– Dette er ikke bra. Poenget med offentlig postjournal er at samfunnet skal få vite hvilke saker departementet jobber med. Når man legger lokk på en hel sak, vet vi jo ikke engang at den eksisterer, sier jurist Kristine Foss i Norsk Presseforbund.
Hun reagerer på hemmeligholdet, og kaller det både udemokratisk og lite tillitvekkende.
– Man lurer jo på hvilke andre saker vi ikke får vite om, sier Foss.
Nektet å vise NRK dokumentene
NRK fant ut om dokumentenes eksistens i et forsøk på å ettergå hva som skjedde i norsk forvaltning da Edward Snowden søkte om asyl i Norge.
Da NRK ba om en oversikt over alle dokumenter knyttet til denne asylsøknaden ble det overlevert en dokumentliste som inneholdt noen interessante felter:
- Démarche fra den amerikanske ambassaden
- Snowden – ny amerikansk démarche
Noen raske undersøkelser viste at en «démarche» er en diplomatisk melding som ber om handling.
Fordi disse dokumentene virket viktige ba NRK om å få en kopi av dem med bakgrunn i Offentleglova.
Utenriksdepartementet nektet derimot NRK innsyn. Også etter at NRK hadde klaget én gang fastholdt UD at dokumentene måtte holdes hemmelige, fordi:
«Det er i norsk interesse at utenriksdepartementet og utenriksstasjonene fortsatt har mulighet til å utveksle sensitiv informasjon med andre lands utenrikstjenester under forutsetning av at sensitiv informasjon ikke offentliggjøres.»
Til slutt fikk NRK innsyn i dokumentene som da viste seg å være en utleveringsbegjæring fra USA for Edward Snowden.
Foto: faksimile fra dokumenter og Channel 4Først etter at det var gått over fire måneder, NRK hadde klaget inn saken for Sivilombudsmannen og de hadde sagt de ville undersøke saken ombestemte UD seg.
- Les alle dokumentene her:
– Dette gjelder jo også en viktig sak, som mange engasjerte seg i, og som folk derfor hadde en særlig interesse i å få vite mer om. Det gjør dette ekstra kritikkverdig, sier pressejuristen Kristine Foss om forsøket på hemmelighold.
UD: Ikke holdt hemmelig, men unntatt offentlighet
Frode O. Andersen benekter at UD hemmeligholdt, men sier de unntok noen dokumenter fra offentlighet.
Foto: Leif Ove Bergundhaugen / NRKUtenriksdepartementet ga til slutt kopi av dokumentene til NRK etter det de kaller «en fornyet vurdering», men de mener at saken aldri ble hemmeligholdt.
– Den er ikke holdt hemmelig, den er unntatt offentlighet. Det har å gjøre med vanlig praksis når land sender skriftlige henvendelser til hverandre. Og det gjelder uavhengig av om det er Venezuela, USA eller Sør-Afrika som sender en tekst til oss, sier kommunikasjonssjef Frode O. Andersen i UD til NRK.
Han forteller at Utenriksdepartementet rutinemessig holder tilbake dokumenter fra å bli ført opp i den åpne journalen hvis de er: straffesaker, utlendingssaker eller saker der de hjelper nordmenn i utlandet.
– De sakene blir klassifisert som unntatt offentlighet og også unntatt postjournalen. Og der er det egne regler i Offentleglova, arkivloven og forvaltningsloven, sier Andersen.
