Dypt inni skogen på Svinesund, rett på andre siden av grensen, ligger strippeklubben Cabaré Kattan. I en mannsalder har innehaver Stefan og hans innleide strippere tilbydd dans og erotikk til nysgjerrige gjester. Han anslår at opp mot ni av ti kunder har vært norske. Men nå har han nettopp stengt døra for godt.
– Jeg satt her tolv timer i døgnet og hadde tre-fire kunder om dagen. Til slutt gikk det ikke lenger, sier Ottosson.
Da Ottosson kjøpte porno- og strippeklubben Cabaré Kattan på 80-tallet var det andre tider. – Det fantes ikke strippeklubber i Norge da jeg startet her. Jeg hadde kunder helt fra Lofoten og Tromsø. Å dra på strippebule i Sverige var noe stort da, sier Ottosson.
Den svenske synden
I 1953 kom Ingmar Bergmans film «Sommaren med Monica». I en scene på stranden kaster unge Harriet Andersson badedrakten og lar kjæresten stryke henne over skuldrene. På undergrunnskinoene i USA ble alt som smakte av erotikk klippet sammen, og filmen gikk sin seiersgang under tittelen «Monica – Story of a bad girl».
To år senere ble artikkelen «Sin & Sweden» publisert i Time Magazine, der blant annet Sveriges nyinnførte seksualundervisning i skolen ble problematisert. Artikkelen ga grobunn for forestillingen om at Sverige var syndens og promiskuitetens land.
På samme tid i Norge ble forfatteren Agnar Mykle trukket for retten fordi romanen «Sangen om den røde rubin» innholdt utuktige seksualskildringer.
– Rettssaken mot Mykle har nok bidratt sterkt til forestillingen om at Norge var et spesielt puritansk og sensurlystent land i 1950- og 1960-åra, sier Trine Rogg Korsvik som er forsker på Senter for tverrfaglig kjønnsforskning.
I 1977 samlet flere seg for å brenne pornoblader i protest mot en ny pornoforretning i Oslo.
Foto: Owesen, Paul / NTB scanpix– Den "svenska synden" dreide seg faktisk først og fremst om prevensjonsopplysning, som tidlig ble diskutert med en usedvanlig åpenhet. Etter at Sverige friga pornografien i 1970 ble det imidlertid i større grad koblet opp mot pornografi. De samfunnskritiske "Jag är nyfiken"-filmene fra 1967 og
1968 ble jo sensurert i Norge.
Rogg Korsvik tror slike kjente saker har bidratt til å skape et inntrykk av større forskjeller mellom Norge og de andre skandinaviske landene om puritansk strenghet, enn det som kanskje er tilfelle.
Kampen mot porno
På 70-tallet ble kampen mot porno en fanesak for kvinnebevegelsen i Norge. Sommeren 1977 stormet en gjeng fra Kvinnefronten en pornoforretning på Grünerløkka i Oslo. De tok med seg blader og brant pornobål utenfor.
– Kvinneaktivisenes mobilisering mot porno hadde ført til at de faktisk hadde funnet ut at voldelig porno eksisterte, sier Trine Rogg Korsvik.
Reaksjonene førte til at retorikken ble hardere.
– At all porno ble definert som "vold mot kvinner" ble først og fremst framtredende etter 1980, da analyser av amerikanske feminister ble kjent i Norge. Ut fra denne utvidete voldsforståelsen var det objektiveringen og underordningen i seg selv som ble oppfattet som voldelig, sier Rogg Korsvik.
Internett har overtatt
I 1985 vedtok Odelstinget i Norge en ny pornolov som blant annet forbyr «kjønnslige skildringer» med barn, dyr og tvang. Et år senere overtok Stefan Ottosson pornoklubben på svenskegrensa.
Etter 27 år er det nok. The 'golden days' for strippeklubben Cabaré Kattan er over og Ottosson blir pensjonist.
Foto: Trond Thorvaldsen/ Fredriksstad Blad– Det var «golden days». En gang hadde jeg 25 utdrikkingslag her på en dag. Fullt rush for jentene, dans etter dans. Da gikk det bra, mimrer Ottosson.
Etter hvert som Norge ble liberalisert utover 90- og 00-tallet gikk omsetningen på strippeklubben ned. Internett slo beina under pornosalget.
– Det er mange ensomme mennesker som savner klubben nå. Det var deres eneste sosiale kontakt, sier Ottosson.
– Tidene har forandret seg. Denne typen klubber fungerer ikke lenger, sier han.
