Slik surfer du sikkert på nettet

Det er mulig å gjøre nettsurfingen tryggere. Les IT-ekspertenes beste tips.

Jente surfer på nettet

Du kan ta forholdsregler som gjør nettsurfingen tryggere.

Foto: Colourbox

For en hacker er det lett å samle all viktig informasjon fra de som surfer, og siden forsvinne uten å legge igjen spor.

Likevel fins det flere ting du kan gjøre som reduserer risikoen for hacking. Her er ti gode nettvettråd fra IT-ekspertene Marcus Söderberg og Sergio Molero:

1. Bruk et vanskelig passord. Når du skal logge deg på offentlige nettverk bør du velge et passord som bare du kjenner til. Ikke bruk det passordet du bruker for å logge deg på Facebook eller e-postkontoen din. Dersom noen klarer å fiske ut passordet ditt fra en nettside, drøyer det vanligvis ikke lenge før vedkommende klarer å logge seg inn på de andre nettkontiene dine.

2. Skift passord jevnlig, helst hver tredje måned.

3. Sjekk at du har innstallert de siste oppdateringene for pc-en din, inkludert operativsystem, nettleser og plugin-programmer som Flash.

4. Sørg for å ha et oppdatert virusprogram.

5. Endre sikkethetsinnstillingene på Facebook og Twitter slik at nettrafikken blir kyptert.

Facebook: Klikk på pilmenyen øverst til høyre, og velg «Innstillinger for brukerkonto». Velg deretter «Sikkerhetsinnstillinger» under «Generelt». Kryss av i boksen for «Sikker nettsurfing (HTTPS)». Dermed vil Facebook koble til med sikker tilkobling (HTTPS) der det er mulig.

Når du først er i gang med å endre hovedinnstillingene dine, kan du gjerne se over hva du tillater at andre får se på Facebook-kontoen din.

Twitter: Klikk på «Konto» på menyen oppe til høyre og velg deretter «Bruk kun HTTPS». Ikke glem å lagre innstillingene.

6. Vær oppmerksom på meldinger som kommer fra venner på Facebook eller Twitter, særlig lenker til filmklipp. Dersom meldingene er på et annet språk eller har et annet språkbruk enn du forventer, kan det være svindelforsøk. Vær også på vakt dersom du mottar samme melding fra flere av vennene dine samtidig.

7. Ikke fyll inn personlig informasjon dersom du blir bedt om å gjøre dette etter å ha klikket på en lenke som lover noe, for eksempel et filmklipp. Dette kan være informasjon som selges videre til firmaer som driver med markedsundersøkelser.

8. Vær påpasselig dersom du blir bedt om å innstallere et program - for eksempel Flash - for å se en film. Du har sikkert allerede Flash, og det kan dreie seg om en trojansk hest i stedet. Vær i det hele tatt oppmerksom på popp-opp-vinduer som ber deg klikke på eller godkjenne ting.

9. Dersom du er på en nettside og vet at den prosesserer sensitiv informasjon, bør du kontrollere at det står «https» og ikke «http» i adressefeltet.

Bonustips for den teknisk avanserte nettbrukeren:

10. Bruk en skriptblokerer i nettleseren, for eksempel NoScript for nettleseren Firefox.

Kilde: Telia, Reportere i Uppdrag Granskning, SVT er: Hasse Johansson, Nicke Nordmark, Peter Bagge

Siste lyd/video

Afrikanske kvinner blir grovt utnyttet som sex-slaver i Europa. Da Yasmin meldte seg for norsk politi, var hun 27 år, analfabet og så syk at hun neppe noen gang kunne få en normal jobb. Hun flyktet fra en mann som har traffikert henne Europa rundt som sex-slave. Norske politikere lover at de som våger å vitne om sine bakmenn skal få beskyttelse, men Yasmins framtid er like usikker nå som da hun var tvunget til å leve som prostituert.
Sist høst inviterte Rema-sjef Ole Robert Reitan over 500 kjøpmenn til Las Vegas for å feire seg selv i fire dager til ende. I løpet av én generasjon er Reitan-familien blitt en av landets rikeste på å selge billige matvarer. Derfor kunne Rema arrangere tidenes beachparty i kasinobyen. Brennpunkt følger de beinharde forhandlingene mellom kjeder og leverandører som vil sikre seg best mulig plass i butikkhyllene. Hvorfor havnet 15 tonn fersk og fin sjokolade på søpla? Og hva betyr spillet på bakrommet for prisene og matutvalget som møter oss i butikken, hver dag, året rundt?
Hun ville slippe en langsom og smertelig død. Derfor valgte Siv Tove Pedersen (41) å reise til Sveits for å avslutte livet sitt. Før det hadde hun kjempet mot en uhelbredelig lungesykdom i sju år. I denne dokumentaren forteller vi Siv Tove Pedersens historie.