Statens stråleverns nye radonkart viser i hvilke områder det er størst sannsynlighet for at for mye radongass kan sive inn i boligene.
- Les også:
Radongass anses som helseskadelig, og i verste fall kan den usynlige radioaktive gassen føre til lungekreft.
På grunn av helsefaren ved å puste inn gassen har myndighetene bestemt at ingen oppholdsrom i norske bygg bør ha radonkonsentrasjoner på over 200 becquerel per kubikkmeter luft.
For å finne ut om ditt hus har et radonproblem må du måle med en liten boks over en periode på minst to måneder. Det er eneste måten å finne det ut på.
- Les:
De nye aktsomhetskartene kan ikke si om ditt hus har for høye radonverdier, men de kan gi en pekepinn på om det er ekstra god grunn til å sjekke det.
Mesteparten av Norge er i kartene markert med en av fire aktsomhetsgrader:
Særlig høy aktsomhetsgrad for radon, høy aktsomhetsgrad, moderat/lav aktsomhetsgrad og usikker.
Mer om hvordan disse sier noe om sannsynligheten for at hus i området har for høye verdier kan du lese her:
Her kan du søke på stedsnavn i ditt nærmiljø for å se hvordan kartet ser ut der, og få statistikk fra NRK:
Statens strålevern anbefaler absolutt alle å måle inne i husene sine uansett hvilket område de ligger i.
– Statens strålevern anbefaler alle å gjøre målinger i boligen sin – fordi man kan finne boliger med høy radonkonsentrasjon egentlig hvor som helst i Norge, sier Ingvild Finne i Statens strålevern.
– Så selv om folk ser på kartene at man bor i et område med lav eller moderat radonfare, så bør man faktisk sjekke, for man kan ha for høye verdier i huset?
– Ja, det er helt riktig, svarer Finne.
Hva betyr statistikken?
NRK har sammenlignet kartene med aktsomhetsgrader for radonfare med statistikk fra Statistisk sentralbyrå.
Med bakgrunn i det har vi kunnet fortelle dette:
- andelen av arealet i norske byer og tettsteder som ligger i de ulike aktsomhetsgradene
- antallet bygninger i hver kommune som ligger i høy eller særlig høy aktsomhet for radon
Dette har vi gjørt ved å koble ulike opplysninger som har geografisk plassering, og så beregne og gi anslag for hvor mange bygninger som ligger i de ulike aktsomhetsgradene. Det samme er gjort for hvor stor del av det tettbygde arealet i byer og tettsteder som ligger i disse områdene.
Bakgrunnen for disse beregningene er SSBs offisielle tettstedsdefinisjon, og statistikk fordelt på et rutenett som dekker hele Norge.
Her kan du lese mer om NRKs metode for undersøkelsene av radonkartene.
Mer informasjon hos Statens strålevern:
