Solange Uwera fra Rwanda ledet et dansekurs for barn i Årdal inntil hun plutselig måtte pakke sakene og dra.
– Da jeg var i Årdal forsøkte jeg å bli en del av lokalsamfunnet. Du prøver ditt beste, men så kommer en med samme søknadsstatus som meg, og gjør noe sånt. Hvordan skal folk stole på at jeg er annerledes, spør Solange.
Solange Uwera var en av asylsøkerne som måtte forlate Årdal etter at en sørsudaneser stakk ned og drepte tre mennesker på Valdresekspressen.
I tillegg til Solange måtte en barnefamilie, en enslig mor med en baby og to andre forlate Årdal som et strakstiltak overfor ei bygd der folk følte seg utrygge.
Ingen av dem hadde rett til å få saken sin vurdert i Norge, etter Dublin-avtalen (se faktaboks), i likhet med den siktede sørsudaneseren. Igjen på asylmottaket var i hovedsak enslige menn, som senere har fått innvilget opphold.
Ønsket ikke mottaket
I ukene etter drapene var det mange som ønsket å vise handlekraft i Årdal.
– Innbyggerne ønsket ikke asylmottaket og vi hadde ikke mulighet til å få på plass det helsetilbudet som krevdes for å ta imot 150 asylsøkere, sier ordfører Arild Ingar Lægreid.
Kommunen fikk bare noen få ukers varsel fra Utlendingsdirektoratet før Årdal mottakssenter ble startet opp 1. august i fjor. I løpet av noen få uker var mottaket fullt.
– Vi fikk ikke nok informasjon om hva det vil si å ha et mottak i bygda, sier ordføreren.
Ordfører i Årdal Arild Ingar Lægreid tror på en endring i norsk asylpolitikk
Fikk igjennom lokale endringer
Ap-ordføreren ville ta opp kampen for å endre asylpolitikken som hans eget parti hadde vært med å bestemme i åtte år.
Kommunen la fram en rekke krav for UDI, blant annet at kommuner må kunne si nei til asylmottak, bedre helseundersøkelser for asylsøkerne og at søkere med avslag ikke skal ut i kommunene.
– I dag er regelverket slik at kommunene kan si nei til bosetting av flyktninger, men ikke til etablering av asylmottak. Det burde jo vært motsatt. Ett av de største problemene er å få dem bosatt og integrert rundt i landet, sier ordfører Arild Ingar Lægreid.
Det kommunen fikk igjennom var to hastevedtak som kun gjelder Årdal:
- Det skal ikke komme flere asylsøker til Årdal enn de som allerede er der
- De med samme status som den siktede sørsudaneseren skal sendes til sentrale strøk på Østlandet
Konsekvensen av dette var at en enslig mor med en baby, en familie med barn, to enslige kvinner og en mann ble sendt ut av Årdal, til mottak i andre kommuner.
En enslig kvinnen tar her med seg babyen sin, som ble født i Årdal, på Valdresekspressen østover. En familie med ett barn, og to andre kvinner må også forlate Årdal.
Foto: NRKLite endring
Bedre helsetilbud for asylsøkere er blant kravene Årdal kommune har stilt for i det hele tatt å ha asylmottak i kommunen fortsatt.
De ønsker også at kommunene selv skal få bestemme om de vil ha asylmottak. Det siste har regjeringen sagt nei til, selv om Fremskrittspartiet har programfestet vetorett for kommunene i slike saker.
Lite har skjedd med norsk asylpolitikk siden drapene på Valdresekspressen.
Solange ble sendt ut, men ikke til sentrale strøk rundt Oslo. I stedet ble hun sendt til et asylmottak på Rjukan – ikke så ulikt det hun måtte forlate i Årdal.
– Hvis de tror jeg kan drepe i Årdal, kan jeg vel drepe noen i Rjukan også. Selv om jeg aldri ville gjort noe sånt, sier Solange. Hun skjønner ikke helt poenget med den norske asylpolitikken:
– Det løser ikke problemet å flytte folk til en annen kommune.
Asylmottakene endres
Regjeringspartiene Høyre og Frp ble 28. februar enige med KrF og Venstre om en ny asylavtale.
I dag finnes det bare én type asylmottak, men ifølge avtalen skal man nå skille mellom returmottak og integreringsmottak.
Asylsøkere med endelig avslag skal bo på retursentrene. De skal ligne på ordinære mottak som i dag ligger i kommunene rundt om i landet.
I tillegg skal det etableres et retursenter med høyere sikkerhet i nærheten av Gardermoen, med 500 plasser.
Geir Bekkevold, KrF
Foto: Ragnar Lurås / NRK– Når blir dette klart?
– Nå er dette på høring, men jeg regner med at vi allerede i budsjettet for 2015 vil se konsekvensen av avtalen, sier Geir Bekkevold, som forhandlet på vegne av KrF.
Trandum får opprettet 60–70 nye plasser og vil fortsatt bli benyttet til å lukke inne asylsøkere som har begått alvorlige kriminelle handlinger.
Bedre helsetjenester for asylsøkerne
Asylsøkere med returplikt har ikke til helseundersøkelser med mindre det er akutt. Asylsøkerne har ofte dårlig psykisk helse.
Ett av de sentrale kravene til Årdal var å bedre helsehjelpen blant annet med krav til helsepersonell ved asylmottakene.
Asylavtalen sier lite om dette, annet enn at det skal vurderes en egen ordning med statlig finansiert psykologtilbud på retursentrene.
– Det er en tragisk hendelse med et tragisk utfall. Det er lett å bli etterpåklok. Men jeg mener den har vist oss at vi må bli flinkere til å kartlegge asylsøkeres psykiske helse tidlig i en asylprosess. Og i den nye mottaksstrukturen, skal det bli styrket helsetilbud som hjelper dem, sier Bekkevold.
Raskere ut
Ifølge avtalen opprettes det nå en hurtigfil for asylsøkere som blir tatt for kriminelle handlinger, der søknaden behandles raskt og søkeren returneres til opprinnelseslandet.
Partiene vil også begrense muligheten til å fremme omgjøringsbegjæringer.
– Etter den nye avtalen ville en asylsøker med avslag blitt plassert på et retursenter i det sentrale østlandsområdet. De sentrene med høyere sikkerhet skal ligge i nærheten av Trandum ved Gardermoen.
Over 5000 asylsøkere sitter i mottak nå med utreiseplikt uten å være kriminelle.
Ingen vetorett i kommunene
Ifølge Frps partiprogram bør kommunene selv få bestemme om de vil ha mottak og asylsøkere. Dette er også ett av kravene fra Årdal kommune.
Men det er ikke tema i regjeringens asylavtale.
– Det var ikke oppe i de forhandlingene jeg var med på. Vi forholdt oss til de punktene som ble forhandlet fram i Nydalen i september i fjor, sier Bekkevold.
Bakgrunn:
Tror på endring
I Årdal har ordføreren tro på at det vil skje endringer i norsk asylpolitikk framover.
– Jeg tror vi har oppnådd noe. På sikt vil nok UDI ha litt andre prosesser når de oppretter asylmottak rundt om i små norske kommuner, sier ordfører Arild Ingar Lægreid.
– I dag er dette et offentlig anbud, kommunen blir informert om at det er på gang. Ting skjer raskt og plutselig. Når UDI har sagt ja til et anbud, får kommunen beskjed om at en aktør skal plassere et asylmottak i kommunen. Det synes jeg er en dårlig måte å gjøre det på, sier ordføreren.
– Ser du noe helt konkret som har endret seg, eller er det et håp?
– Nå har jeg ikke sett at det har blitt etablert så mange asylmottak etter vi fikk vårt. En forklaring er at det er litt mindre tilstrømning til landet akkurat nå, men jeg tror at UDI har lært litt, sier Lægreid.
